onsdag 2. mai 2012

Dagan går og vi blir litt klokere for hver dag....

I helga har vi vært på overnattingsbesøk hos besta, 7 mil fra Vadsø. Celine hadde med sæ bestevenninna Sara. Det va hærlig å komme sæ litt bort hjemmefra, og få litt ekstra service hos ho mor :) Det vi lærte va at vi må huske å ta med nok utstyr. Oppdaga jo etterhvert at vi ikke hadde tatt med nok strimler til blodsukkerapparatet :( Når man e 7 mil unna så e jo det lite kjekt, men heldigvis hadde vi noen som skulle på bytur lørdagen og da fikk vi ordna det. Det å dra på tur, krever en del planlegging,- ha med medisin og utstyr nok, ta med glukagon sprøyta, skjemaer, og følingmat. Det e bare noe vi må venne oss til først som sist! En trenger jo å huske og ta med utstyr når man skal ut døra hjemme òg - og man kan ikke bare "spring ut døra" lenger.
Vi va på fotballkamp lørdag. Hadde pakka med sekken med diverse utstyr. Da ungen ble sulten ga vi ho et eple og ei lefse uten å måle i det ufyselige været. Og det gikk veldig bra. Tror jo det e fordi ho enda har noe egenproduksjon av insulin at det går så greit. Det blir nok å endre sæ tenker æ..... Nu e vi i en periode der ho trenge minimalt med hurtigvirkende insulin, og det skal visst være normalt i startfasen.

Vi har redusert langtidsvirkende, og det ser ut til å fungere bedre. Litt lav enda på natt, men diasykepleier mener Celine vil våkne sjøl ved lavt blodsukker på natt - og anbefaler at vi prøver å ha litt is i magen ved lav måling. Vente en times tid og måle på nytt for å se om blodsukkeret har steget, eventuelt ho sjøl våkner. Ok, vi skal prøve det! Alt e bedre enn å vekke den lille kroppen for å spise om natta! Hvis vi ser at ho våkne sjøl, så e jo det supert - men tør nok ikke stole helt på det før vi har sett og opplevd det nån ganga. Har andre erfaringer angående det her? Diasykepleier fra barneavdelinga mener ho ikke har hørt om noen som IKKE våkner sjøl ved lavt blodsukker om natta. Håpe jo at det stemmer overfor Celine og :)
Det va forresten veldig fint å få snakke med diasykepleier. Ho mene vi har god kontroll, noe vi egentlig føler sjøl å. Tok opp angående opplæring med barnehagen, da vi selvfølgelig har lyst å få hverdagen tilbake på et vis! Foreløbig blir æ hjemme med pleiepenger til det e i orden med barnehagen. Erfaringsvis kunne det visst ta litt tid i starten med å få sånt på plass. Etter å ha snakka med helse her i byen så fikk vi jo klar beskjed om at det ikke fins kompetanse her til å foreta en undervisning/opplæring om barn med diabetes for barnehagen. Barnehagen venter----og vi venter.... Barneavdelinga sier at det e kommunen sitt ansvar å få organisert opplæring. Og ho mener kompetansen skal være her da det e ansatt en diasykepleier i Vadsø blant annet. Dem vil bistå med hjelp per telefon dersom kommunen har behov for det. Så ho skulle ta kontakt med helsesøster igjen og med fastlege, så får dem kanskje satt igang noe snart. Får vite mer senere i uka håper æ. Blir jo spennende tider!

Tenker på jobben min - har lyst å jobbe, få trygghet nok til å ha Celine i barnehagen, og få tilbake hverdagen. Ho e jo ikke syk så lenge ho får medisin. Ungen e frisk, men både de ansatte der, Celine sjøl og vi må være trygge på at ho blir best mulig ivaretatt der. Heldigvis har vi en barnehage som e positive til å lære og  dem e klar til å ta ho i mot der :) Har forstått at ikke alle med diabarn e like heldige. Så håper virkelig at vi klare å få et godt samarbeide og en god kommunikasjon med barnehagen når hverdagen starter opp igjen.

Kosthold: Ja, vet jo såpass om både raske og langsomme karbohydrater og ka som e bedre å spise enn annet for å få en jevn blodsukkerstigning. Men det e jo ikke så enkelt med ei lita pia som ikke vil ha det vi mener e best. Ho har slutta å spise middag etter at ho fikk diabetes. Fordi " æ har bare slutta med det" - så enkelt liksom! Før spiste ho det meste, glad i spagetti, nudler, mais, pølser og spiste nu det vi hadde på menyen. Nu vil ho kun ha brød, med sin spesial kaviar og salami på. Spiser noe frukt. Yoghurt som ho va så gla i før, spiser ho ikke. Ho vil heller ikke ha melk. Det blir en utfordring å få på plass et mer variert kosthold
men det e vi nødt å få jobba med framover. Det e vanskelig å tvinge i ho mat og e man 4 så vet man ka man vil :) Har en diabetes type 1 så kan en spise absolutt alt, men selvfølgelig ta hensyn til at det ikke blir for store svingninger i blodsukkeret. Vet ikke om det e en vanlig reaksjon etter diagnosen hos små barn?


E ingen flink blogger, men får ut mine tanker, så blir det vel litt bedre etterhvert som æ lærer kanskje:)



3 kommentarer:

  1. Jeg kjenner meg sånn igjen i det du skriver og du skriver bra! Vi tenker masse på dere. Bra du får gode råd fra Hammerfest. Sykepleierne der er erfarne og flinke. Vi skal til kontroll på onsdag. Vanskelig med diabetesen om dagen. Puberteten er ikke bare enkel, veldig ustabil i blodsukker og hba1c fyker i været. Ny diabeteslege fra Hammerfest. Vi er veldig spente på han. Lykke til med nettene framover!

    SvarSlett
  2. Takk Hilde :) Håpe det stabilisere sæ snart for dattera dåkkers. Har skjønt at puberteten og andre ting e utfordranes. Vi nyte nu enda "hvetebrødsdagan" og håpe dem vare ett årsom hos dåkker :) Ho kan jo kosa sæ og spise ganske mye uten at ho treng å få Novo rapid. Men e jo fortsatt mye lav. Også på dag nu da ho nu e lei brødmat og ka da??? Huff! Ikveld har ho fått fruktsalat så e spent på målingan i natt... Guu kor ho kosa sæ, kunne ikke få sagt mange gang nok kor supergodt det va :) :)
    Vi skal også på kontroll onsdag. Da sees vi kanskje :) Han Peter e veldig grei og har stort hjerte for diabarna. (barnelegen)
    Jobber du fulltid? Du kan komme på kaffe en dag om det passer en dag/kveld, veldig ok å treffe ei som VET ka vi har å styre med :)

    SvarSlett
  3. Jeg jobber fulltid og har gjort det hele tiden. Vil gjerne dele erfaringer når det gjelder det og annet. Mange feller har vi nok gått. Vil gjerne komme til kaffe en dag. :)

    SvarSlett