"Går det bra med Celine?

"Ja - snart e blodsukkeret stabilt, og dåkker kan starte på hverdagen som før....."

Det e et vanlig spørsmål og en velmenende setning som vi høre ofte, og æ vet ærlig talt ikke ka æ skal svare. Mhmm...det skulle æ også ØNSKE, men æ ser bare ikke at det blir no bedre - det blir bare mer frustreranes og uoversiktlig syns æ...og æ kan hvis bare drømme om å komme tilbake til hverdagen på en stund - ser ikke for mæ at æ skal klare å fungere både på natt og dag, uten å falle helt i staver. Æ tenker bare nu at Celine e viktigst, så får all dårlig samvittighet overfor jobb og alt anna bare vike....til æ får mer overskudd og mer "dreis" på blodsukkeret til ungen.

Det går jo bra på en måte med Celine....men mamma`n e peise færdig i støytan...blodsukkeret fyker jo opp og ned som en jojo, og det finns ikke noe trend på noe. Trodde jo at bare man kunne regne ut karbohydrater og hadde regelmessige måltider at det da ville bli noenlunde stabilt. Haha! Så feil kan man ta! Blodsukkeret svinger som det sjøl vil og æ klare ikke forstå mæ på det, guuuuud man kan bli så frustrert!!! Ho kan spise samme måltidet, samme pålegg, samme mengde, til lik mengde insulin - men ene dagen blir ho raskt lav etter bare to timer gjerne....og andre dagen fyk blodsukkeret i været. Uten at det har vært no fornuftig forklaring på det, ingen infeksjon, ikke no godteri- spising eller at ho ene dagen e spinnvill og andre dagen bare sitter passiv. Nei, det her blir man ikke klok av, det skal være bra sikkert!!!

Lørdag (pinseaften) va vi på besøk på hytta til venninna Sara ( of course :)). Kjempekoselig det, dem stortrives i hverandres selskap. Men før vi kjørte utover til dem, så va Celine og æ i butikken. Hadde funnet ut at ho skulle få kjøpe smågodt sia det va lørdag. Ho tok en pose til sæ sjøl, og en til Sara. Og plukka ut 5 smågodt i hver, og sa så sjøl " Der e det visst nok". Wow - ble litt imponert over at ho tenkte sjøl at ho ikke kan spise så mye. I tillegg ville ho så gjerne ha en kjærlighet på pinne, full av sukker!! Okei...for engangsskyld. Ho skyndta sæ å si "Ja den kan æ jo få hvis æ blir lav". Luringen :) På hytta tok ho to smågodt og en halv pølse. Og fikk spise kjærlighet,etter å ha fått insulin. Føyk jo opp til over 16 - fy æ syns det va urettferdig - TO smågodt!!

Natta ble et styr uten like....Lavt, lavt og atter lavt....Oppe x 2 for å spise. Først pære....så eplebiter til neste "måltid". Når æ endelig får ho våken nok til å spise, så prate ho, smiler og virke å være opplagt og klar. Tok bilder av ho om natta mens ho spiste. Ho huska det ikke sjøl dagen etter. "Mamma, tok du BILDE av mæ??" Så ho har nok vært ganske uklar med lavt blodsukker. Æ vet jo ikke korsn ho kjenne det på kroppen.

Sååå trøtt og såååå skjønn - med lavt blodsukker på natta....


Natta etter, va ho mor spent ved måling kl 01.00. Krysser fingre og tær for at det skal være bra så man får legge sæ og sove. Blodsukker 17,1! Snakk om nedtur...man ser bare nattesøvnen flakse langt avgårde....Celine vekte mæ - ja, ligger nu egentlig på nåler, og e lett å vekke til tross for lite søvn... "Mamma, bli med mæ på do"... og deretter "ååå, æ e så tørst, æ må ha vann"...Som å høre ho før ho fikk diagnosen. :( Ikke vanskelig å koble at ho da ligg rimelig høyt ja.... Prata med ho om den natta og, og det vi hadde prata om - ho huska ikke det heller... Men da fikk ho ikke mat, bare ekstra insulin.

Lure på ka det her gjør med ho og kroppen? Høyt og lavt om en annen, og ha lavt og høyt e vel ikke bra noen av delan for korsn du føler dæ utover dagen?? Ho virke jo som vanlig, normalt aktiv, normalt pratsom osv....men ho e mye bleikere i ansiktet og har blå ringer under øyan...Ja, ho ser jo sliten ut, stakkars, selv om ho takle dagen fint. Har skjønt at dersom følinger på natta så e det vanlig at blodsukkeret blir høyt på neste dag? Det e jammen mye med den her diabetesen! Hvis ho får no smerter/slår sæ, så påvirker det også blodsukkeret....Men ho har ikke de tydelige stigningan etter natte følinger, enda i alle fall - og det e sikkert fordi ho fortsatt e i remisjonsfasen. Regner æ med...

Men jobb...neste mandag e liksom planen...dvs har pleiepenger ut den her uka. Men barnehagen har ikke fått opplæring enda. Der e ståa. Helsevesenet hvor er dere??? Syns det e på tide nu, barnehagepersonalet treng opplæring før ferieperioden starter om ikke anna... Barnehagen tar kontakt i alle fall. Det e bestandig koselig. Dem e litt bekymra fordi dem har utebarnehage i to uker fra neste mandag. Ikke særlig hensiktsmessig med oppstart for Celine da. Uoversiktlig når dem e ute dagen lang, samt at aktivitet gjør at ho treng mindre insulin, eller at blodsukkeret går ned. Når man i utgangspunktet sliter med lavt blodsukker hele døgnet så hjelpe det ikke på med aktivitet hele dagen vil æ tro....Vil ha en god start for ho, og en rolig start...det e viktig. Ho e utrygg når ikke mamma e i nærheta, sånn e det bare blitt. Men ho blir fort trygg, bare ho vet at andre kan. Ikke tror æ no på at det blir no opplæring den her uka heller, vi e jo snart midt i uka. Så vi får ta en dag av gangen.

- Savner jobben min-