Fakta med egne ord :)

Diabetes type 1

Fakta:

Rundt 25.000 nordmenn har type 1-diabetes. Type 1-diabetes er i liten grad arvelig, i motsetning til type 2-diabetes. Rundt 600 nordmenn får diagnosen type 1-diabetes hvert år og Norge er på verdenstoppen når det gjelder barnediabetes. Ca. 300 barn under 15 år får diagnosen type 1-diabetes i Norge hvert år. De siste 30 årene er antall barn som får diabetes fordoblet i Norge.

Har vært og snust litt på nett, og diabetesforbundet har mye bra informasjon ligganes. Har også vært og sett på Helsedirektoratet sin side angående nasjonal retningslinje for diabetes for helsepersonell. Har tatt ut litt av det æ syns e viktig for andre å vite og skrevet det litt i egne ord.

Type 1 diabetes 

Type 1 diabetes e en autoimmun sykdom. Det vil si at kroppens immunforsvar ødelegger de insulinproduserende betacellene i bukspyttkjertelen. Kroppen slutter dermed å produsere hormonet insulin, eller produksjonen blir sterkt redusert, og det fører til at blodsukkeret stiger. Det gir symptomer som tørste og økt vannlating på grunn av sukker i urinen, slapphet og vekttap. I verste fall kan man få syreforgiftning (ketoacidose), som kan føre til bevisstløshet (koma). Skummelt! Celine hadde jo et høyt blodsukker da ho ble innlagt, så man skal være glad man kom sæ til lege før det gikk alvorlig galt. 

Type 1 diabetes må behandles med insulin som sprøytes inn i underhudsfettet enten ved å bruke penn eller pumpe. Pumpe e ikke et alternativ for Celine per idag, så lenge det fungerer godt med penn og ho sjøl synes det e ok. Vi ork ikke sett oss inn i det med pumpe, før den dagen det blir interessant for oss å vurdere for Celine. Ser at mange foreldre e fornøyde med pumpe, men mange har også ekstra utfordringer i forbindelse med det. 

Felles for alle med diabetes e at blodet inneholder for mye sukker, man e rett og slett "for søt".

Kan en med diabetes type 1 spise ka som helst?

JA kan spise det man ønsker og som alle andre!!! Må bare tenke på å øke insulindosen. En diabetiker med type 1 e anbefalt å ha samme kosthold som oss andre, og det e jo ikke sånn at noen bør spise for mye søtt og mat med mye metta fett blant anna! 

Det viktigste e å lære og tilpasse insulinbehandlingen til den livsstilen en har både når det gjelder mat og aktivitet.

Da e det viktig å måle blodsukkeret ofte til ulike mattyper.  Sånn kan man lære kordan mat og aktivitet virker på  blodsukkeret. Vi prøver å skrive ned det meste, for å se og lære...man kan jo ikke huske alt i hodet :) Iallefall ikke i våres alder :p

Det er også viktig å vite litt om kordan ulike typer mat og drikke påvirker blodsukkeret generelt.  Matvarer med høy GI e matvarer som gir en rask og høy blodsukkerstigning. Mengden mat er også av betydning for kor høyt blodsukkeret stiger.

Bearbeidede matvarer gir oftere høyere blodsukkerstigning enn matvarer som e lite bearbeidet. Eksempel på dette er at fruktjuice gir en høyere blodsukkerstigning enn den aktuelle frukten.

Det er enklere å regulere blodsukkeret dersom man har en regelmessig livsstil med faste måltider. Men det er mulig å oppnå god blodsukkerregulering selv om man lever uregelmessig og spiser mat som inneholder mye sukker. En slik livsstil krever imidlertid at man måler blodsukker ofte og lærer av sine erfaringer. Vi satser på å ha faste rutiner og faste måltider så langt det går. Tror at det e alfa og omega for å ha et stabilt blodsukker. Bort med å sove langt ut på dag i den her heimen! Plusset e jo at vi får mer ut av dagen, og det e jo ikke så ille i grunnen å få dagen med sæ ;)

Når en får føling, e det viktig å få i sæ noe som gjør at blodsukkeret stiger fort. Juice, brus eller saft er best egna i så måte. Hvis det er lenge til neste måltid, bør man dessuten ta en ekstra brødskive eller lignende for å stabilisere blodsukkeret. Det her gjør vi jo av og til, da ho Celine e en del lav. Ho pleier å få frukt, druer eller banan da ho ikke e så begiestra for drikke bestandig. Vi har også måtte lære oss å ha frukt i ulike varianter hjemme, da ho treng valgmuligheter. Sta lita "bærta" når ho legg den sia til :)

Litt å vurdere før vi beregner insulindose før måltid: I tillegg må vi tenke på om det e noen planlagt fysisk aktivitet etter måltidet, for da må insulinmengden reduseres.

Blodsukker målt før måltid:	Hurtigvirkende insulindose:
<4,5	Noe lavere dose enn vanlig
4,5 – 7	Vanlig dose
7 – 12	Noe høyere dose
12 – 18	Enda høyere dose osv.
Og så må man ta hensyn til karbohydratmengden!

Blodsukkermåling - prosedyre:

1. Vask hendene

Såpe og vann er avgjørende. En testfinger med spor av frukt, fuktighetskrem og hektisk dag på jobb, kan gi temmelig misvisende resultater. Bruk også varmt vann, dette åpner bedre opp for blodgjennomstrømningen.

Er du utendørs, uten tilgang til rent vann, kan du bruke våtservietter eller håndsprit.

2. Tørk hendene

Vær nøye med å ha helt tørre hender. Vann gjør at blodet fortynnes og gir uriktig resultat. Teststrimmelen må heller ikke være i kontakt med annen væske enn blodet.

3. Øk sirkulasjonen

Masser gjerne fingeren fra under nederste ledd og opp mot tuppen før du stikker. Slik økes blodsirkulasjonen, du unngår dermed å måtte skvise ut blodet.

4. Stikk skånsomt

Fingertuppene er følsomme. Nervetettheten er størst på midten av fingeren, så det er bedre å stikke på siden. Unngå å stikke i pekefinger og tommel. Noen mennesker foretrekker å stikke i øreflippen, dette kan oppleves som mindre smertefullt.

5. Unngå vevsvæske

Den første bloddråpen du klemmer ut, kan inneholde noe vevsvæske. Spor av vevsvæske gir feil resultater. Men ikke alle eksperter er enige om viktigheten av å unngå første bloddråpe. Blodet kan også inneholde vevsvæske om det må skvises ut av fingeren, som beskrevet i punkt tre.  (Kilde: www.diabetesforbundet.no)

Finnes ulike typer blodsukkerapparater, noen mer "fancy" enn andre, men vi har en helt vanlig grei sak som vi bruke til vi finn ut at vi har lyst på no anna. Kunne tenkt oss et apparat med lys på, til nattemålinger, men ingen stress nu mot sommer og lyse netter.

Og en kan måle blodsukker på fingertupper (helst siden av fingertuppen). Unngå pekefinger og tommel da de brukes mest. I tillegg kan en måle på tær eller i øre. Evt. armen.

Prosedyre før en gir insulin:

Få ut eventuelle luftbobler. 

* Hold sprøyta/penna med nåla opp; små mengder luft e ufarlig, men kan påvirke insulinmengden som skal sprøytes inn, spesielt dersom man bruker små mengder insulin. Kontrollér at det kommer insulin gjennom nåla.

* Still inn aktuell insulindose, sjekk at det er riktig. 

* Velg riktig område på kroppen med tanke på det insulinet som skal sprøytes inn. Hurtigvirkende i magen, langtidsvirkende enten på lår eller bak på hofta.

* Variér stikksted – insulindosen bør settes minst 3 cm fra forrige stikksted. 

* Unngå områder med infiltrat. Infiltrat gjør at insulinet kan suges tregere opp. Infiltrat vil forsvinne etter par uker.

* Ved løfta hudfold, bruk tommel-, peke- og langfinger.  

* Hold hudfolden løfta under hele injeksjonen.

* Ikke trykk penna ned mot huden ved selve injeksjonen.

* Vent i ti sekunder før nålen trekkes ut og grepet slippes. Vi teller rolig til ti så ho Celine hører det.

* Fjern nåla og kast den i dertil egnet beholder. Vi har tomme brusflasker :) Storesøster Thea sier ho skal samle på de flaskan. Kan tenke det blir noen flasker i løpet av ett år så det kan æ ikke tru blir aktuelt:)

Juniorpenna vi har med Novo rapid e en !pennebeholder", det vil si at vi sjøl setter insulinampuller i penna når det e tomt. Insulinen oppbevares i kjøleskap når det ikke e i bruk. Ellers oppbevares det bort fra direkte sollys og kulde. 

FØLING : 

Føling får en ved lavt blodsukker, og det e det vi sliter med å unngå - Celine ligger ofte lavt, og da spesielt om natta. Symptomer på føling e som under.

Heldigvis sier ho Celine fra på dagtid om ho føler sæ slapp og e sulten. Vi ser det også på ho ved at ho blir mer bleik og mindre aktiv.

LETT TIL MODERAT FØLING

• konsentrasjonsvansker

• blekhet

• skjelving, risting

• svetting

• nummenhet i lepper/tunge

• hjertebank

• hodepine

• sult/tørste

• forandring i oppførsel

• kvalme

ALVORLIG FØLING

• talevansker

• dobbeltsyn

• forvirring

• sterkt unormal, eventuelt voldsom,

   oppførsel

• koma

Behandling av føling: 

Alle som bruker insulin bør ha noe søtt (karbohydratholdig) lett tilgjengelig. Bruker du insulin og har tendenser 

til alvorlige følinger, bør man også ha en Glucagon-sprøyte med. Den bør nære pårørende og andre man e mye 

sammen med lære å sette. Håpe vi ALDRI behøver å teste ut vårs!

 Behandling av lett til moderat føling ---->

• En lett føling kan behandles med mat eller drikke. Søte drikker som ett glass fruktsaft/-juice, melk, frukt, 

noen druesukkertabletter eller et par sukkerbiter, går fort over i blodet og gir i løpet av 0– 0 minutter en 

blodsukkerstigning. E det lenge til neste måltid, bør man spise for eksempel – brødskiver eller annen 

mat i tillegg for å opprettholde blodsukkeret til neste måltid.

Behandling av alvorlig føling ---->

• Hvis en insulinbruker raskt får nedsatt bevissthet eller mister bevisstheten, må det tolkes som 

en alvorlig hypoglykemi (sterk føling), inntil raske karbohydrater har vist sæ ikke å ha noen effekt,

eller en måling av blodsukkeret avkrefter mistanken.

• E det ikke mulig å tilføre druesukker eller noe annet søtt gjennom munnen, pga. bevisstløshet eller sterk motstand, kan pårørende eller helsepersonell sette Glucagon i underhudsfettet (subkutant), som ved en vanlig insulininjeksjon. Blodsukkeret vil da stige opptil 3,5 mmol/l.

Glucagon kan gi kvalme og oppkast, og derfor er det ekstra viktig å legge personen i sideleie. Det er også viktig å være klar over at den blodsukkerstigende effekten av Glucagon er kortvarig, og at følingen kan komme raskt tilbake.

• Våkner ikke personen opp, må lege/helsepersonell kontaktes raskt med tanke på injeksjon av glukose

intravenøst.

• Gi noe karbohydratholdig å spise når personen våkner. Men ikke gi  for mye – mange e kvalme etter å 

ha fått Glucagon.

• Sykehusinnleggelse e oftest ikke nødvendig for en person med insulinbehandlet diabetes som klarner raskt opp etter tilførsel av karbohydrater eller bruk av Glucagon- sprøyte

Link til Helsedirektoratet og de nasjonale retningslinjan om det skulle være av interesse å lese :

http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/nasjonale-faglige-retningslinjer---diabetes-brukerversjon/Publikasjoner/nasjonal-faglig-retningslinje---diabetes-brukerversjon.pdf