torsdag 5. juli 2012

Litt informasjon om Mody 2


MODY – arv betyr merI tillegg til type 1- og type 2-diabetes e det andre diabetesformer kor gener spiller en langt større og avgjørende rolle. De viktigste av dem kalles MODY (maturity onset diabetes of the young). Sykdommen debuterer ofte før fylte 25 år og, som det fullstendige navnet sier, minner den oftest om type 2-diabetes i sin presentasjonsform. Dette e sykdommer som i det vesentlige forårsakes av at man arver et defekt gen av enten sin mor eller far. De er såkalt dominant arvelige.
Pasienter med MODY vil nesten alltid ha en far eller mor med diabetes. Grunnen til at det ikke alltid er tilfelle, er at ikke alle med mutasjoner i disse genene får sykdommen. Dette kjenner vi ikke grunnen til. Hvor hyppig MODY er i Norge er usikkert, men det er vanlig å anta at totalt ca. 2-5 % av personer med diabetes i Norge faller i denne kategorien. Informasjon henta fra diabetesforbundet sin nettside.

Måtte faktisk inn på en svensk nettside for å finne utfyllanes informasjon om Mody. Og de fleste klarer jo å lese svensk så æ tar mæ ikke bryderiet med å oversette. :)


MODY - et eneste gen er feil


MODY (Maturity Onset Diabetes in Young) är ett samlingsnamn för flera former av ärftlig diabetes. Hittills är sex olika MODY-typer upptäckta och det gemensamma för dem är att den genetiska orsaken till sjukdomen är känd.
Alla former av diabetes har ärftliga inslag men vid till exempel typ 1 och typ 2 diabetes är det flera gener i kombination med faktorer i miljön som ligger bakom. Vid MODY sitter felet i en enda gen.


Hälften av barnen insjuknar



MODY är den starkast ärftliga diabetessjukdomen vilket innebär att den förekommer i flera generationer i samma familj. Ett barn till en förälder med MODY har 50 procents risk att drabbas. Slumpen avgör vilka barn som ska och vilka som inte ska ärva genkombinationen. Det är inte heller ovanligt att det samtidigt finns andra diabetesformer i familjen.

Liknar typ 2 diabetes



I regel debuterar MODY före 25-årsålder och sjukdomarna kan bäst beskrivas som en form av typ 2 diabetes hos unga.
Ett gemensamt drag för MODY-formerna är det är bristen på insulin som gör att blodsockerhalten blir för hög. Däremot har patienterna inte någon uttalad insulinresistens, vilket är vanligt vid typ 2 diabetes. MODY karaktäriseras tvärtom av hög insulinkänslighet vilket ökar risken för alltför djupa blodsockerfall när patienterna behandlas med insulin eller tabletter som driver på insulinproduktionen.


Risk för felaktig diagnos



Inte heller andra typiska störningar i ämnesomsättningen, till exempel övervikt, blodfettsrubbningar eller högt blodtryck, hör till bilden. Komplikationer från de stora blodkärlen i form av hjärt- och kärlsjukdomar är sällsynta
Eftersom de flesta MODY-patienter är unga och normalviktiga är det inte ovanligt att de får diagnosen typ 1 diabetes. Vid MODY finns det inga antikroppar mot de insulinproducerande cellerna, det är alltså inte, som vid typ 1 diabetes eller LADA, en autoimmun sjukdom.


Avgörande skillnader



Trots likheterna mellan de olika MODY-formerna, exempelvis insulinbristen, har de också viktiga särdrag beroende på vilken genmutation som ligger bakom.
MODY 1 och MODY 3, den i Sverige vanligaste formen med nästan hälften av alla MODY-patienter, kräver behandling, ofta med insulininjektioner. Ganska måttliga förhöjningar av blodsockerhalten leder till en ökad risk för diabeteskomplikationer i form av ögon- och njurskador.
MODY 2 däremot är lindrig och komplikationer är sällsynta. Sjukdomen kräver ingen behandling.


Försvagad signal



Genmutationen som orsakar MODY 2 upptäcktes för 30 år sedan. Genen reglerar transporten av glukos från blodet in i de insulinproducerande betacellerna. Detta är en signal till betacellerna att frisätta insulin ut till blodet. Vid MODY 2 är signalen försvagad vilket gör att för liten mängd insulin frisätts och blodsockret stiger över normala nivåer.
MODY 4, 5 och 6 är ovanliga. Dessutom finns det förmodligen fortfarande okända MODY-former då ungefär 20 procent av patienterna inte har någon av de kända genmutationerna.


Nya kunskaper



Forskningen om MODY har lett till viktiga insikter i hur olika gener deltar i regleringen av kroppens socker- och energibalans. Dessa kunskaper bidrar till en bättre förståelse av mekanismerna bakom också andra diabetesformer.
Högst fem procent av alla diabetes tillhör någon av de olika MODY-formerna.
Text: Tord Ajanki

http://diabetesportalen.se/foerdjupning/diabetes-olika-sjukdomar-med-likheter-och-saerdrag/mody-en-enda-gen-felar/



Kjenner igjen sånn ho Celine har hatt det. Og det kan tenkes at det faktisk e Mody 2 ho har. Vi venter i spenning på time til videre prøver. Inntil videre e vi litt i "har ikke unge med diabetes type 1 - modus".

mandag 2. juli 2012

Celine fikk oppstart i barnehagen idag :)

Rolig start, da pappa ikke skulle begynne på jobb før kl 14. Barnehagen hadde ringt par ganger til han pappa :) Syns dem e veldig flinke rett og slett!

Ene gangen hadde ho blodsukker på 2.6 og da fikk ho både litt søtt og brødskiver. Andre gangen syns dem blodsukkeret va altfor høyt, 11,7 - to timer etter en saftis, en banan og ei brødskive. Dem ble beroliga med at det va helt ok, to timer etter mat ligg blodsukkeret såpass.

Celine va veldig fornøyd med dagen :) Og ho mor va veldig fornøyd med oppstart på jobb igjen - så håpe vi at vi får god nattesøvn framover også, så blir alt bare godt!

MODY??

Telefon fra legen i diateamet i Hammerfest i går kveld. Et lite håp......Æ får det ikke ut av tankan mine, æ håper sånn og ønsker så inderlig inni hjertet mitt..........

Det ho sa va - ja, grunnen til at æ ringer e at vi tok noen ekstra blodprøver da ho fikk diagnosen. Vi takka ja til å være med i det nasjonale forskningsprosjektet som blant anna skal prøve å avdekke om de ulike diabetes typan. Det ville ikke ha så stor betydning for Celine framover, bortsett fra de blodprøvan ho tok første gangen på sykehuset. Etterhvert ville det blitt blodprøver på årskontrollan.

Men det kan ha en stor betydning for ho Celine. Legen sa at blodprøvan kan tyde på at ho ikke har diabetes type 1, men Mody2!!!! Æ klare ikke la være å tenke på det, selv om det ikke e 100% sikkert før vi har fått tatt enda noen flere prøver....men håpet e sådd - og det vil selvfølgelig gjøre en himmelvid forskjell for Celine om det e tilfelle.

Måtte jo inn å lese om Mody da æ såvidt har hørt om det, men ikke vet særlig mye.

Vente på innkalling til Kirkenes sykehus nu da, hvær dag. Inntil videre uten hurtigvirkende fortsatt, stortsett, blir blodsukkeret høyt så får ho fortsatt novo rapid, men det e sjelden - kan gå daga mellom hver gang det behovet melder sæ. Langtidsvirkende e også redusert, får 4 i.e om morran og 1 i.e om kvelden. Og blodsukkeret e fortsatt mye lavt.

Spennanes tider :)

mandag 25. juni 2012

ÅÅÅh...HØYT blodsukker....!

Det skal ikke være lett, nei :( Det va jo en voldsom opptur igår når opplæringa i barnehagen va i boks. Så har ho lagt på 15 og over fra igår kveld - i natt, og våkna i morres på 15,3. Har gitt ho novo rapid flere ganger, men det går liksom ikke ned....

Vi skulle i barnehagen på grilling idag. For det første ble det litt stress for å nå og komme oss avgårde til timen hos legen. Så va det til barnehagen. Målte ho der, og da va blodsukkeret 17,1. Tenkte det kunne være fordi ho har gleda sæ sånn og fordi vi hadde stressa en del. .Men det går ikke ned, og æ vet liksom ikke ka æ skal tørre å gi ho av hurtigvirkende insulin plutselig....Fra ingenting til ka???  Må bare legge til at ho ikke har spist unormalt mye og heller ikke noe søtt . Det e bare uforståelig.... Kanskje ho bynn å bli syk? Klagde på ondt i halsen en stund, men det gikk over etter litt.
Ikke kan man merke no unormalt på ho heller når ho e høyt, ikke voldsom tørste, ikke spring ho på do, og e aktiv og ganske som vanlig.

Man blir rett og slett gal i hodet av å tenke på den her hersens diabetesen - blodsukker sånn, analysere og gruble over koffor - har ho spist noe nytt? Har ho feber? Osv osv.... Kan det være insulin som e gammel? Tror æ må bytte ut de vi har, men mener jo at dem ikke har vært over en måned i bruk. Tenker æ prøver å bytte, dersom det ikke går ned i løpet av ettermiddagen/kvelden. Katti kan ho ligge å vake på rundt 6-7 og bare ha det greit liksom??? Nei, så enkelt skal det nok ikke være- Det e bare utrolig kor sliten man blir av å huske målinger, notere ned verdier, klokkeslett, ka ho spiser....osv...huske å levere resepter, huske, huske, huske, og for all del ikke glemme!! Sukk!

Celine va fornøyd etter å ha vært i barnehagen :) Ungan der ble så glade for å se ho, dem kom bort en etter en og spurte om ho ville leke. Ho va sjenert og ville sitte på fanget, æ måtte bli med ho rundt og se og være med ho...men etter en halvtimes tid va ho varm i trøya  og satt sæ ned og lekte med vennan sine. Så artig å se - ho treng jo barnehagen, og være med andre unga...ikke bare hjemme å styre alene med mamma`n sin - selv om det kan være greit av og til.

Blodsukkeret va høyt i tre dager, va sikker på at nu hadde bukspyttkjertelen sagt takk for sæ. Litt sørgmodig tanke dèt da....Vi har jo vært nødt å gi ho hurtigvirkende insulin de dagan. Men altså etter de høye dagan, e det tilbake til "unormalen" igjen, eller ka æ skal kalle det....hehe! Det ligge en del lavt. Men også en del midt på treet, altså rundt 7 og under 10 - noe som e strålanes, uten hurtigvirkende insulin. Ho spise annenhver time, banan, pære, is, spagetti, brød, yoghurt....og vi har målt rimelig ofte for å følge med ka som skjer - og verdiane e bare gullegode :)

Barnehagen en tur i morra, ho nekter og vil IKKE bynn...men vi MÅ jo - både vi og ho har godt av å starte på hverdagen igjen. Så skal få være der litt, kanskje æ blir der med ho - må også få levert en haug med utstyr og medisiner til barnehagen, og få ordna klart skjema til registreringer og informasjon om Celine sin diabetes. I tillegg har nok barnehagen noen skjemaer vi må skrive under på. Æ e spent, og tenker med litt skrekkblanda fryd på å starte på han igjen. Håper det går knirkefritt!!!


tirsdag 19. juni 2012

Opplæring i barnehagen og hjemmetilværelsen

Det e virkelig koselig å møte noen som VET ka det vil si å ha en unge med diabetes :) Møtte mammaen til ei som har hatt diabetes i åtte år - og man bare skjønner hverandre og har noe til felles!

Vi har vært på opplæring i barnehagen i ettermiddag sammen med helsesøster. Ho hadde forberedt sæ virkelig godt, og vi følte det va veldig bra. Det som imponerte oss mest va allikavel at det va 10 stk av personalet samt leder som deltok, og alle va superivrige å lære - og satte sprøyter på hverandre så det bare sang etter! Det va veldig lurt at vi hadde ho Celine med, ho fikk se at dem lærte og fikk prata med dem og det va nok et lite steg på veien til oppstart i barnehagen igjen!!!

Æ hadde prøvd å forberede mæ. Har prøvd mæ på å skrive en brosjyre med informasjon til barnehagen. Den ville leder ha, og sku "blåse det opp" og henge det opp på hver avdeling. I tillegg skulle dem ordne en sikker plass til medisin og utstyr, og kjøpe inn en veske som Celine kan ha med sæ på tur :) Dem va også intressert i å få en oversikt over matvarer og lære sæ karbohydrattelling med mer.....Æ e bare så IMPONERT! Og tenker at ungen vårs vil få det trygt og godt i barnehagen når vi bare har fått på plass alt det praktiske.

Va innom apoteket idag - leverte inn en haug med resepter, så barnehagen får inn akkurat det samme utstyret som oss. Kjøpte også par pakker med druesukker og glucogel som kan smøres i munnen på slimhinnan dersom svært lavt blodsukker.

Det her va noe vi hadde fokus på, da Celine har lavt blodsukker ofte her  hjemme, så vil det vel også være sånn i barnehagehverdagen - der det e litt mer aktivitet.
Det å sette glucagon sprøyte fikk personalet informasjon om. Det treng ikke bli aktuelt, noe vi alle håper, men det e godt å vite at dem vet ka som skal gjøres hvis det skulle skje.
  • Hvis en insulinbruker raskt får nedsatt bevissthet eller mister bevisstheten, må dette tolkes som en alvorlig hypoglykemi (sterk føling), inntil raske karbohydrater har vist seg ikke å ha noen effekt, eller en måling av blodsukkeret avkrefter mistanken.
  • Er det ikke mulig å tilføre druesukker eller noe annet søtt gjennom munnen, pga. bevisstløshet eller sterk motstand, kan pårørende eller helsepersonell sette 1 mg Glucagon i underhudsfettet (subkutant), som ved en vanlig insulininjeksjon. Blodsukkeret vil da stige med 2,5–3,5 mmol/l. Glucagon kan gi kvalme og oppkast, og derfor er det ekstra viktig å legge personen i sideleie. Det er også viktig å være klar over at den blodsukkerstigende effekten av Glucagon er kortvarig, og at følingen kan komme raskt tilbake.
  • Våkner ikke personen opp, må lege/ helsepersonell kontaktes raskt med tanke på injeksjon av glukose intravenøst.
  • Gi noe karbohydratholdig å spise når personen våkner. Men ikke gi for mye – mange er kvalme etter å ha fått Glucagon.
  • Sykehusinnleggelse er oftest ikke nødvendig for en person med insulinbehandlet diabetes som klarner raskt opp etter tilførsel av karbohydrater eller bruk av Glucagonsprøyte.
Oppsummering: Ved alvorlig føling, gi raskt noe sukkerholdig å drikke eller spise. Ved bevisstløshet kan Glucagonsprøyte settes under huden. Kontakt lege/helsepersonell dersom personen ikke våkner opp raskt.Glucogel Tubes 3 x 25g
Smøres på innsiden av kinnan for rask oppsuging via slimhinnan. Massere utenpå kinnan for å øke absorpsjonen.Til den nette sum av kroner 180,- for tre tuber.




 Behandling av hypoglykemi hos barn


    Mål blodglukose ved mistanke om hypoglykemi.
    Behandling
    • ved lette følingssymptomer, gi ett glass (1-2 dl) sukkerholdig drikke (saft, juice, melk) og en skive brød (eller planlagt måltid)
    • ved moderate symptomer, gi 10-20 g glukose som tabletter/gel, sukkerbiter, søt saft; deretter en skive brød eller lignende
    • ved alvorlige symptomer utenfor sykehus hvor barnet ikke kan samarbeide/drikke: Hypostop (dextrosegel på tube, inneholder 9,2 g dextrose per tube og fås kjøpt på apotek) eller honning/sirup kan med forsiktighet legges i munnhulen bak kinnene. Foreldrene kan injisere Glukagon 0,5-1 mg subkutant eller intramuskulært (0,25-0,5 mg hvis barnet er under 10 år) og tilkalle lege/ambulanse hvis man ikke ser en umiddelbar effekt. Glukagon kan gi kvalme og oppkast.

    Glucagon Emergency Kit by Novo

    Glucagon Emergency Kit by Novo
    Glucagon sprøyta e klar til bruk. Oppbevares i kjøleskap, og har en holdbarhetstid på 3 måneder. Den kan settes både subkutant og intramuskulært. 

    En grei bruksanvisning inni lokket:)
    Hetta knipses av.
    Væske has inni hetteglasset for å løse opp pulveret.
    Man må huske å banke ut luftbobler, og så trekke opp medikamentet i sprøyta. Settes subkutant eller intramuskulært. Tenker låret e rimelig greit å bruke uten å dalle for mye.

    Det som e viktig uansett om man anvender glucagon sprøyte eller glucogel/hypostop - e å gi ungen mat rett etter for å forhindre nytt fall i blodsukkeret. Det står noe om dosering også, at et barn ikke skal ha mer enn halv dose av det som e klargjort, også kan man gi den andre halve dosen litt senere. Det her for å forhindre for høyt blodsukker igjen...Jaja, tenker at man bare kjører i ungen det man har dersom man har det travelt - i en sånn situasjon vet man jo ikke korsn man tenker....

    Har lånt de siste bildan fra en blogger som heter Sukkerungen - og håpe det e greit. Det va flott med en detaljert beskrivelse.

    Idag morres kom Celine i stua sjøl kl 07.30. Det e lenge sia ho sjøl har kommet gåanes så tidlig. Ho frøys masse, og va irritabel og sint. Fikk målt blodsukkeret og det va 2.9. Fikk en mandarin men fortsatte å kjefte og smelle. Ho e jo sjelden sint og irritert så æ skjønte jo at det her ikke stemte. I tillegg klagde ho på at det va sååå kaldt og ho måtte få dyna. Æ prøvde å lirke og lure for å få ho til å spise noe mat. Ho ville ikke ha noe av det pålegget vi hadde. Ho som vanligvis e ganske så enspora og holder sæ til kaviar. Nei idag SKULLE ho ha brunost. Helt desperat, dersom ikke brunost- ingenting.... Og mor småstressa fordi de to skoleungan skulle avgårde på telttur hver sin vei og æ ikke kunne forlate ho hjemme når æ sku kjøre søstra til et stykke utafor byen og levne Celine her med broren i en sånn tilstand. Fikk ringt til bestefar som heldigvis hadde brunost, og kom susanes avgårde hit tidlig på morran :) :) Ungen fikk brunost på skiva og ble fornøyd av det :) 
    Noen timer senere nevnte æ ett eller annet om at bestefar va her i morres, og ho huska ikke en skit av det!!! Ikke at ho hadde fått brunost heller! Æ må si æ e ganske sjokkert og skremt over at ho egentlig fungerer såpass greit, tilsynelatende, også får ho faktisk ikke med sæ det som skjer....Huff og huff!!

    Imorra skal Celine og æ innom barnehagen på grillings. Vi får tatt en liten tur, da vi imorra har time hos legen. Skal hilse på fastlegen for første gang - og tenker å spørre angående å ta ny HbA1c. 




    tirsdag 12. juni 2012

    Individuell plan

    Har vurdert frem og tilbake. Vet at det e et veldig godt verktøy og at det gir en god oversikt over det som e gjort. Samtidig tenker æ at vi  treng "hjelp" fra andre, en ansvarsgruppe/koordinator for å få på plass f.eks assistent i skolen til neste år. Ser jo kor mye TID æ bruke på å ringe overalt, og gi beskjeder hit og andre dit, spørre om ditt, og spørre om datt. Legan e jo ikke enkel å få tak i heller. Tenker at hvis det skal fortsette sånn, så kan æ jo ikke jobbe 100%. Men legen i diateamet og diasykepleier i Hammerfest vil vi uansett ha kontakt med sjøl. 


    Men skal ikke ta sorgan på forskudd. For æ tror ikke Celine som har diabetes treng så mye aktivitet rundt planen sin, selv om det e mange ulike instanser ho vil ha jevnlig kontakt med. Æ håper og tror at når engang ho får starte opp i barnehagen igjen, så vil resten gå greit. Det e jo her det stoppe opp! 
    De ho trenge større eller mindre oppfølging fra e per dags dato:
    - Dialegen
    - Diasykepleier
    - Helsesøster
    - Barnehage
    - Skole neste år
    - Evt. assistent/ekstra ressursperson i barnehage/skole
    - Nav
    - Tannlege
    - Fastlege
    For andre kan det være flere som må inn i bildet og det kan også endre sæ for Celine etterhvert.


    Det som e positivt e at det første helsesøster spurte om va om vi ønska individuell plan :) Dem har fått inn et nytt program i journalsystemet på jobben, og kan derfor ikke loggføre noe før det spørsmålet e besvart og at vi har fått nødvendig info om IP. 


    IP e flott dersom man ikke får hjelp. Foreldre som har en slitsom hverdag med et kronisk sykt barn og alt det medfører, må slite og krangle sæ til hjelp - og ting kan ta forferdelig lang tid. Det vet æ av den facebook gruppa æ e med i . De fleste har ikke hørt om IP, og noen sier dem ikke har fått det fordi dem må ha en "heavy" diagnose for å ha rett på IP i følge demmes kommuner. 




    Informasjon om Individuell plan (fra helsedirektoratet sin side):


    Individuell plan og koordinator


    ​Alle som har behov for langvarige og koordinerte tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og psykisk helsevernloven har rett til å få utarbeidet en individuell plan.​Helsedirektoratet har gitt ut «Veileder til forskrift om individuell plan 2010». Veilederen er et hjelpemiddel i arbeidet med individuell planlegging og gir nærmere utdyping av praksis. I forbindelse med nytt og revidert lovverk blir denne utgaven av veilederen revidert. Individuell plan er en rettighetAlle som har behov for langvarige og koordinerte tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og psykisk helsevernloven har rett til å få utarbeidet en individuell plan. 


     Individuell plan er brukerens plan. Det innebærer at tjenestemottakerens mål og ønsker skal være utgangspunktet for prosessen. Denne har rett til, og skal oppfordres til, å delta aktivt i å beskrive behov for tjenester, ønsker og mål som er viktig for vedkommende selv – i dag og i fremtiden.


     Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator er hjemlet i helselovgivningen og trer i kraft fra 1. januar 2012. Rett til individuell plan følger for øvrig også av NAV-loven fra 2006, lov om sosiale tjenester i NAV fra 2009 og barnevernloven. Nærmere informasjon under menypunktet Lovgrunnlag.  Individuell plan forutsetter samhandlingPlanen skal være et verktøy og en metode for samarbeid mellom tjenestemottaker og tjenesteapparatet, og mellom de ulike tjenesteyterne. Initiativet til å få laget en individuell plan kan komme fra brukeren selv eller pårørende, men hovedansvaret for å utarbeide individuelle planer ligger i tjenesteapparatet. 


    Når en person har behov for langvarige og koordinerte tjenester fra både kommunen og spesialisthelsetjenesten, er det kommunen som har hovedansvaret for at det blir utarbeidet en individuell plan. Dette er tydeliggjort i ny og revidert lovgivning i samhandlingsreformen. Spesialisthelsetjenesten har imidlertid plikt til å medvirke. Kommunen skal tilby pasient/bruker en koordinator som skal sørge for nødvendig oppfølging, samordning og fremdrift i arbeidet med individuell plan.I spesialisthelsetjenesten skal det oppnevnes koordinator for pasienter med behov for komplekse eller langvarige og koordinerte tjenester, jfr § 2-5a. Denne erstatter tidligere pålegg om pasientansvarlig lege. Koordinator skal «sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient, sikre samordning av tjenestetilbudet i forbindelse med institusjonsoppholdet og overfor andre tjenesteytere samt sikre fremdrift i arbeidet med individuell plan». Det sies samtidig at denne bør være lege, men at annet helsepersonell kan være koordinator når det anses hensiktsmessig og forsvarlig.  


    Formålet med Individuell plan:
    • Individuell plan skal bidra til at tjenestemottakeren får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Det skal sikres at det til en hver tid er en tjenesteyter som har hovedansvaret for oppfølgingen av tjenestemottakeren.
    • Tjenestemottakerens mål, ressurser og behov for tjenester skal avklares. Videre skal det foretas en vurdering og tiltak som kan bidra til å dekke tjenestemottakers bistandsbehov skal koordineres.
    • Individuell plan skal styrke samhandlingen mellom tjenesteyter og tjenestemottaker og eventuelt pårørende, og etater innen et forvaltningsnivå eller på tvers av forvaltningsnivåene.
    Søknad finnes på kommunens nettside. Den skal sendes til koordinerende enhet i kommunen som vil vurdere behovet og foreslå en koordinator. 

    Koordinerende enhet`s  rolle som tilrettelegger for koordinering på individnivå er mer fremtredende. Dette forsterkes gjennom lovendringen i samhandlingsreformen som trådte i kraft 01.01.2012 om at kommunene skal ha hovedansvaret for at det blir utarbeidet individuell plan når en pasient/bruker trenger tjenester fra begge nivåer.
     
    Nasjonal helse- og omsorgsplan sier at enhetene i kommunen skal
    • sørge for at tjenester ses i sammenheng
    • sikre kontinuitet i tjenesteytingen
    • bidra til at tjenesteyterne samarbeider om planlegging og organisering av tilbudene
    • tilrettelegge for brukermedvirkning


    Over ligger en link som forklarer kortfatta og greit om IP. 

    Slutta med hurtigvirkende insulin!

    Fordi ho Celine ligger lavt i blodsukker, både natt og dag så har legan bestemt at ho reduserer på Levemir morgen og kveld. I tillegg slutter ho å bruke Novo rapid framover. Dem tenker at ho har fått en kickstart på insulinproduksjonen og at ho derfor ikke har behov for hurtigvirkende nu. Vi starta opp med det her 5.juni.

    Og målinger viser:
    5.juni 2,8 - 8.8 -2,7 - 3,3 - 8.8
    6. juni 2.1 - 3.3 -4,7 - 9,4 -4.2 -11.2 - 6,0
    7. juni 2,1 - 2,6 - 6.9 - 5,2 -9,7 - 4,3 - 3.0
    8. juni 3.0 - 3.2 - 3.1 - 11,2
    9. juni 4,6 - 2,5 - 6,2 - 4,9
    10.juni 2,5 - 3,3 - 11,2 - 9.8 - 7,0
    11. juni 3.0 - 2,2 - 7.7

    Det e  ikke alltid det blir huska å skrive ned alle målinger.Noen ligg vel kanskje på notater på telefonen også, blant annet natt målinger har æ ikke tatt med her. Akkurat nu e det jo viktig å følge litt med ho da, men vi ser jo at uansett ka ho spiser; is, pannekaker, frukt, kaker, lapskaus, pommes frites, pølser osv. så går ikke blodsukkeret så høyt.
    MEN vi ser jo at det kan ha blitt "litt" bedre på dagtid og kveld. Fortsatt lav til morgen (07.30) og litt utpå formiddagen. Artig likevel å se 6-og 7 tallet på noen målinger :)

    Det her kan jo endre sæ. Den her fasen med egenproduksjon kan jo stoppe etter noen dager, uker, måneder eller opptil et år har æ hørt. Og det e jo enklere å beregne insulinmengde når egenproduksjonen stopper helt opp. Stadig nye" faser" og nye ting å forholde sæ til. Men akkurat nu e vi ganske GLADE og NYTER at Celine kan spise det ho vil uten å tenke på beregning av karbohydrater og insulin først. Det e som å ha en unge uten diabetes igjen!! Måtte det vare :) :) E så mye mer avslappa nu, ikke så sliten, og det e veldig godt :)

    Så vente vi på time til Kirkenes sykehus for å ta blodprøver for å sjekke angående kroppens egenproduksjon da. Blir spennanes!

    Juniorpennan med insulin går ned til bare 0,5 i.e og det e for mye for Celine. Ho må da få i sæ 50 karbohydrater til et måltid til 0,5 og hvis en også beregner i forhold til aktivitet og at ho i utgangspunktet har lavt bls så e det jo for mye med også 0.5 i.e. Vel, vel....Insulinpumpe kan gå ned helt til 0,1 i.e. eller mindre så det må jo vurderes pumpe dersom det her fortsette.



    onsdag 6. juni 2012


    Hvordan Gud Velger mor til et barn med diabetes

    av Erma Bombeck
    De fleste kvinner blitt mødre ved et uhell, noen av valg, noen få av sosialt press og et par av vane. Har du noen gang lurt på hvordan mødre til barn med diabetes blir valgt? Jeg visualiserer Gud svever over jorden og velger sine instrumenter for forplantning med stor forsiktighet og planlegging. Mens han observerer, instruerer han sine engler å ta notater i en gigantisk notatbok.
    "Armstrong, Beth, sønn. Patron Saint Matthew. "
    "Forrest, Marjorie, datter. Patron Saint Cecilia ».
    "Rutledge, Carrie, tvillinger. Patron Saint Gerard. Han er vant til blasfemi. "
    Til slutt sier han et navn til en engel og smiler, "Gi henne et barn med diabetes." Engelen er nysgjerrig. "Hvorfor henne Gud? Hun er så lykkelig. "
    "Akkurat", smiler Gud. "Kan jeg gi et barn med diabetes til en mor som ikke vet hva lykke er? Det ville være grusomt. "
    "Men har hun tålmodighet?" Spør engelen.
    "Jeg vil ikke at hun skal ha for mye tålmodighet, ellers vil hun drukne i et hav av selvmedlidenhet og fortvilelse. Når sjokket og harmen slites av, vil hun takle det. Jeg så henne i dag. Hun har den følelsen av selvtillit og selvstendighet som er så sjelden og så nødvendig i en mor. Du skjønner, at barnet jeg gir henne har sin egen verden. Hun må hjelpe det å leve i sin verden med sin diagnose og det kommer ikke til å bli lett. "
    "Men Herre, jeg tror ikke hun selv tror på deg."
    Gud smiler. "Uansett. Jeg kan fikse det. Dette er perfekt. Hun har akkurat nok egoisme. "
    Engelen gispet. "Egoisme? Er det en dyd? "
    Gud nikker. "Hvis hun ikke kan skille seg fra barnet av og til, vil hun aldri overleve. Ja, her er en kvinne som jeg vil velsigne med et barn med diabetes "
    "Hun er ikke klar over det ennå, men hun vil bli misunt. Jeg vil la henne se ting klart - jeg ser ... uvitenhet, grusomhet, fordommer ... og lære henne å heve seg over dem. Hun vil aldri være alene. Jeg vil være ved hennes side hvert minutt av hver dag av livet hennes fordi hun gjør mitt arbeid like sikkert som om hun er her ved min side. "
    "Og hvilken skytshelgen skal hun få?" Spør engelen.  Gud smiler. "Et speil vil være nok."
    ~ Av Erma Bombeck

    mandag 4. juni 2012

    Enda en måned hjemme med gullet....

    Ja, vet ikke om andre har vært hjemme med pleiepenger så lenge som mæ.....men æ vet at hadde det blitt organisert opplæring til barnehagen tidligere så hadde æ vært i jobb. I alle fall i redusert jobb.

    Føler at æ har mista noe av livet mitt........... æ klare ikke nåt lenger, og kan ikke jobbe, kan ikke reise, kan ikke være med på frivillig arbeide i den grad æ gjorde før. Føler mæ mer som en byrde nu - fordi æ ikke har overskudd til noe anna. Men ungen min e viktigst - æ kan ikke gå rundt å ha dårlig samvittighet - æ har ikke bedt om at ho skulle få diabetes.

    At det va så mye arbeid med diabates tror æ ingen vet før man faktisk har den i hus! Æ har gått sykepleien og har lært anatomi og fysiologi, og kan injeksjons teknikk og andre prosedyrer - uten problem. Kan om senkomplikasjoner, og vet viktigheten med  god ernæring. Vet også symptomer på høyt og lavt blodsukker og tiltak som skal gjøres i forbindelse med det. MEN det som va nytt for mæ, va at det ikke e noe som stemmer egentlig....fordi blodsukkeret svinger som det sjøl vil. At man må jobbe SÅ hardt og må være så mye våken på natt for å passe på at ungen har det bra, at det e så VONDT å vekke ungen for å gi ho mat fordi man ønsker ho skulle få sove som alle andre på natta....At man e konstant trøtt og at man egentlig gir blaffen i sæ sjøl etterhvert... At man må regne ut karbohydrater til måltider før en gir insulin....at det e noe som kalles spenningsblodsukker, rekyleffekten osv....Ja det finns til og med hunder " dia alert dog" som kan lukte høyt og lavt blodsukker, korsn som helst hund kan læres opp til det....og at det finne utallige hjelpemidler der ute for å gjøre hverdagen enklere for en diabetiker. Masse nye blodsukker apparater, insulinpumpe med tilleggsutstyr osv.... Ja, det e mye å lære og alt kan man ikke ha i hodet.

    Æ e heldigvis superinteressert i å lære mest mulig - og følge med. Æ vil jo at ungen min skal få det beste, og få et liv der diabetes ikke har hovedfokus - at den egentlig bare e der i bakgrunnen, og at ho tross alt, har et strålanes fint liv..

    Det e en 24 timers jobb, det kan æ love dåkker! Tar ikke helgefri, ei heller ferie...det e hele tia nye utfordringer....så om æ ikke e på jobben 7,5 timer per dag, så jobber æ faktisk 24/7 her hjemme!!!

    2 måneder med diabetes i hus

    Livet vårt har definitivt endra sæ og blitt påvirka av diagnosen. Det e diabetes som har fokus, vi tenke på den hele døgnet - og jobber for å få det så stabilt som det går an. Mange nedtura---når blodsukkeret e lavt, enda vi mener det ikke henger på greip at det blir sånn :( Og nån gang sprett det opp og blir høyt, som regel e det en logisk forklaring på de målingan til nu.

    Vi e opptatt av klokkeslett, målinger, grafer, blodsukkerverdier, karbohydrater, måltider.....

    Vi må også følge med at vi har utstyr nok - og huske å levere resept på apoteket når det begynn å bli fritt - og utstyret brukes fort opp!

    Vi må alltid huske å ha følingmat i hus, og da må vi ha en del forskjellig å velge i, da Celine må ha litt valgmuligheter når ho treng noe å spise på natta.

    Vi må huske å ta med nok utstyr og glukagon sprøyta når vi drar på langtur. Vi har hatt noen glemme episoder - og det ekke artig å oppdage at vi har for lite utstyr så vi ikke får  målt blodsukker når vi e langt hjemmefra. Og enda verre, glemme glukagon sprøyta! grøss...

    Vi må huske å gi Levemir morgen og kveld til fast klokkeslett. Det e jo ikke alltid lett kan æ love, greit å huske klokkeslett når man e på jobb, men det å huske det når man e på besøk osv...ja det passer ikke alltid, og klokka går uten at man tenke på det. Men vi e vel stortsett ganske flinke :)

    Vi må passe på frøkna hver natt, fordi ho får så lavt blodsukker hele døgnet - og blodsukkeret synker fort i løpet av noen få timer. Celine sover sæ gjennom det. Og e stortsett opplagt og klar for dagen kl 07.30 selv om mamma har vært våken masse på natta og passa på ho. Sånn e det bare....

    Celine har fått diagnosen og det e ho som må leve med den resten av livet....Men det påvirker hele familien. Likavel e det ho som må stikkes x antall ganger i fingran for å måle, det e ho som må prøve å spise noenlunde riktig for å få jevn blodsukkerstigning, ho kan ikke bare skeie ut med masse godterier som andre...Ho e så flink den jenta våres,, spør om ho kan være så snill å få en liten pastill, og spør også "må æ ta insulin hvis æ skal spise det her" når det e noe ho har lyst på, eller andre har tilbudt ho. Ho forstår så masse om sykdommen allerede. Men ka gjør det med den lille kroppen? Det å ha lavt blodsukker stadig vekk....eller det at blodsukkeret svinger fra lavt til høyt også til lavt igjen...Det e det ho som kjenne på kroppen og ikke vi! Og ho klage nu ikke.

    Men det å få en kronisk sykdom gjør vel at du føler du får mye fokus, og det gjør nok noe med en liten unge. Ho har forandra sæ. Merker jo at vi gjør litt mer for ho, og at ho utnytter det litt. Likevel ho e så snill en engel, og takler sykdommen så godt enda, vi har liksom ikke de store "krigan" for å få måle eller gi ho insulin - og det e æ veldig glad for!

    Håper bare ho en dag kan si at ho "engang hadde diabetes" og at dem faktisk fann en kur for den sykdommen!!! Derfor læse æ på det som e av forskning, og æ har et ørlite håp om at det en dag faktisk går ann at ho kan leve som oss andre uten å passe på hele døgnet......Ja det e mitt største håp!!!!

    mandag 28. mai 2012

    Hverdagsgleder og kvalitetstid :)

     Celine elsker å være ute, som de fleste unga - og vi prøve å finne på no aktivitet - det e hærlig å være ute i nydelig vårvær, og ingen steder e bedre enn Finnmark i godt vær!!! :)
     Fornøyd lita frøken!
     Klatremus....
     Oppå Finnmarks største mygg!
     På Ekkerøy stranda på skjell sanking og litt springing etter bølger :)


    Hærlig å være ute og få litt farge i kinnan :) :)

    Rekyleffekten

    Hvis man e type 1 diabetiker og får hypoglykemi (lavt blodsukker), det vil si faretruende lavt blodsukker og det er for mye insulin i kroppen.  Da e det lett å "overspise" når man skal få opp blodsukkeret.  Kroppen prøver også sjøl ved hjelp av mothormoner å øke blodsukkeret igjen.
    Det her skjer om man e under 3 mmol glukose. Hormoner som adrenalin, kortisol og glukagon prøver å få opp blodsukkeret igjen. Dem har alle blodsukkerhøyanes effekt.
    Effekten av hormonan, og mulig overspising gir ofte et høyt blodsukker to timer etterpå. Det kalles rekyleffekt.
     Druesukker med bringebærsmak

    Druesukker med sitronsmak

    Druesukker e noe en diabetiker bør ha med sæ overalt. Det får man kjøpt i apotek, og det koster cirka kr.30.- for en pakke. En kan også ha anna greier med sæ, som gir rask stigning av blodsukker, for eksempel sjokolade. Melis e også fint å bruke om man ikke har noe anna "for handa" når en får føling. E nu ikke helt "for" det å gå rundt med sjokolade til enhver tid, til nu har vi ikke trengt å tenke på det i alle fall - ho e fornøyd med juice eller frukt.
    Når blodsukkeret har steget til om lag 6, skal en prøve å dosere 1-2 enheter insulin. Det bryter rekyleffekten.
    Ja det e mye som skal vurderes...og det her e nok noe vi vil prøve på når ho Celine e ute av remisjonsfasen, det vil si den her perioden på noen måneder opptil år, der kroppen fortsatt har noe egenproduksjon. For sånn som det e nu, så ser vi av og til at det kan bli stigning etter føling, andre ganger ikke...som sagt, ingenting å bli klok på enda iallefall. 
    Man føle sæ vel egentlig ganske dum og ubrukelig noen gang - når man ikke får noe til å stemme....Men man kan ikke være verdensmester på diabetes, det her må man lære sæ fra bunnen av - for alt e individuelt. Tenk å ha en fasit ligganes!!! Det hadde gjort en himmelvid forskjell, da hadde man sluppet å gruble over alt det her...Bare gitt de doser som alle andre får!! Jaja, så enkelt e det nok ikke. Men per idag kan æ ikke deppe for at ho havne opp på 17 en sjelden gang. ( selv om det stikker litt i mammahjertet når det blir så høyt)
    Æ skal være glad om ho holde sæ mellom 4 og 10 - helst et lite stykke over 4 fordi æ e så lei følinger og lavt blodsukker for tia! 
    Og ungen må få kose sæ av og til - ho e ikke kravstor og e fornøyd hvis ho får en saftis, eller frukt. Heldigvis :)

    "Går det bra med Celine?

    "Ja - snart e blodsukkeret stabilt, og dåkker kan starte på hverdagen som før....."

    Det e et vanlig spørsmål og en velmenende setning som vi høre ofte, og æ vet ærlig talt ikke ka æ skal svare. Mhmm...det skulle æ også ØNSKE, men æ ser bare ikke at det blir no bedre - det blir bare mer frustreranes og uoversiktlig syns æ...og æ kan hvis bare drømme om å komme tilbake til hverdagen på en stund - ser ikke for mæ at æ skal klare å fungere både på natt og dag, uten å falle helt i staver. Æ tenker bare nu at Celine e viktigst, så får all dårlig samvittighet overfor jobb og alt anna bare vike....til æ får mer overskudd og mer "dreis" på blodsukkeret til ungen.

    Det går jo bra på en måte med Celine....men mamma`n e peise færdig i støytan...blodsukkeret fyker jo opp og ned som en jojo, og det finns ikke noe trend på noe. Trodde jo at bare man kunne regne ut karbohydrater og hadde regelmessige måltider at det da ville bli noenlunde stabilt. Haha! Så feil kan man ta! Blodsukkeret svinger som det sjøl vil og æ klare ikke forstå mæ på det, guuuuud man kan bli så frustrert!!! Ho kan spise samme måltidet, samme pålegg, samme mengde, til lik mengde insulin - men ene dagen blir ho raskt lav etter bare to timer gjerne....og andre dagen fyk blodsukkeret i været. Uten at det har vært no fornuftig forklaring på det, ingen infeksjon, ikke no godteri- spising eller at ho ene dagen e spinnvill og andre dagen bare sitter passiv. Nei, det her blir man ikke klok av, det skal være bra sikkert!!!

    Lørdag (pinseaften) va vi på besøk på hytta til venninna Sara ( of course :)). Kjempekoselig det, dem stortrives i hverandres selskap. Men før vi kjørte utover til dem, så va Celine og æ i butikken. Hadde funnet ut at ho skulle få kjøpe smågodt sia det va lørdag. Ho tok en pose til sæ sjøl, og en til Sara. Og plukka ut 5 smågodt i hver, og sa så sjøl " Der e det visst nok". Wow - ble litt imponert over at ho tenkte sjøl at ho ikke kan spise så mye. I tillegg ville ho så gjerne ha en kjærlighet på pinne, full av sukker!! Okei...for engangsskyld. Ho skyndta sæ å si "Ja den kan æ jo få hvis æ blir lav". Luringen :) På hytta tok ho to smågodt og en halv pølse. Og fikk spise kjærlighet,etter å ha fått insulin. Føyk jo opp til over 16 - fy æ syns det va urettferdig - TO smågodt!!


    Natta ble et styr uten like....Lavt, lavt og atter lavt....Oppe x 2 for å spise. Først pære....så eplebiter til neste "måltid". Når æ endelig får ho våken nok til å spise, så prate ho, smiler og virke å være opplagt og klar. Tok bilder av ho om natta mens ho spiste. Ho huska det ikke sjøl dagen etter. "Mamma, tok du BILDE av mæ??" Så ho har nok vært ganske uklar med lavt blodsukker. Æ vet jo ikke korsn ho kjenne det på kroppen.


    Sååå trøtt og såååå skjønn - med lavt blodsukker på natta....


    Natta etter, va ho mor spent ved måling kl 01.00. Krysser fingre og tær for at det skal være bra så man får legge sæ og sove. Blodsukker 17,1! Snakk om nedtur...man ser bare nattesøvnen flakse langt avgårde....Celine vekte mæ - ja, ligger nu egentlig på nåler, og e lett å vekke til tross for lite søvn... "Mamma, bli med mæ på do"... og deretter "ååå, æ e så tørst, æ må ha vann"...Som å høre ho før ho fikk diagnosen. :( Ikke vanskelig å koble at ho da ligg rimelig høyt ja.... Prata med ho om den natta og, og det vi hadde prata om - ho huska ikke det heller... Men da fikk ho ikke mat, bare ekstra insulin.

    Lure på ka det her gjør med ho og kroppen? Høyt og lavt om en annen, og ha lavt og høyt e vel ikke bra noen av delan for korsn du føler dæ utover dagen?? Ho virke jo som vanlig, normalt aktiv, normalt pratsom osv....men ho e mye bleikere i ansiktet og har blå ringer under øyan...Ja, ho ser jo sliten ut, stakkars, selv om ho takle dagen fint. Har skjønt at dersom følinger på natta så e det vanlig at blodsukkeret blir høyt på neste dag? Det e jammen mye med den her diabetesen! Hvis ho får no smerter/slår sæ, så påvirker det også blodsukkeret....Men ho har ikke de tydelige stigningan etter natte følinger, enda i alle fall - og det e sikkert fordi ho fortsatt e i remisjonsfasen. Regner æ med...

    Men jobb...neste mandag e liksom planen...dvs har pleiepenger ut den her uka. Men barnehagen har ikke fått opplæring enda. Der e ståa. Helsevesenet hvor er dere??? Syns det e på tide nu, barnehagepersonalet treng opplæring før ferieperioden starter om ikke anna... Barnehagen tar kontakt i alle fall. Det e bestandig koselig. Dem e litt bekymra fordi dem har utebarnehage i to uker fra neste mandag. Ikke særlig hensiktsmessig med oppstart for Celine da. Uoversiktlig når dem e ute dagen lang, samt at aktivitet gjør at ho treng mindre insulin, eller at blodsukkeret går ned. Når man i utgangspunktet sliter med lavt blodsukker hele døgnet så hjelpe det ikke på med aktivitet hele dagen vil æ tro....Vil ha en god start for ho, og en rolig start...det e viktig. Ho e utrygg når ikke mamma e i nærheta, sånn e det bare blitt. Men ho blir fort trygg, bare ho vet at andre kan. Ikke tror æ no på at det blir no opplæring den her uka heller, vi e jo snart midt i uka. Så vi får ta en dag av gangen.

    - Savner jobben min-



    onsdag 23. mai 2012

    "100 % naturlig, "sukkerfri" og "uten tilsatt sukker"

    Søtningsmidler og søtningsstoffer


    Noen søtningsstoffer gir blodsukkerstigning. Æ har jo god tid å studere om det her, og i disse lavkarbotider så e det nok mange som har god kjennskap til søtningsmidler. Æ har lært masse, og ser at det finns så mangt av valgmuligheter. Søtningsmidler kan brukes i mat/bakverk for å erstatte sukker.

    Men man skal vel ikke bare hive innpå alt som andre sier e bra? Derfor e det lurt å lese sæ opp - men æ kan love dåkker, - det gjør at man blir mer forvirra og kanskje også litt bekymra....

    Kosthold e jo utrolig viktig for en diabetiker, det å spise variert og sunt, uten store svingninger i blodsukkeret og godt regulert blodsukker til natta. 
    Vi deler søtningsstoffene inn i to grupper:
    • Energigivende søtningsstoffer (sorbitol, mannitol, xylitol, laktitol, maltitol, hydrogenert glukosesirup og fruktose).
    • Ikke energigivende søtningsstoffer, også kalt intense søtstoffer (acesulfam K, aspartam, cyklamat, sakkarin og sukralose).
    De mest vanlige søtningstoffene i Norge. Alle de energifattige stoffene er god erstatning for sukker i både i kaffe/te, til frukt, kaker og desserter. De godkjente søtningstoffene er helt trygge å spise i normale mengder, dvs. den mengden man ellers ville ha spist sukker.
    P.s. Oversikt henta fra diabetesforbundet sin side.

    OBS!! Søtningsstoffer anbefales ikke i mat til barn under 3 år.

    Navn
    Stoff
    Kcal
    Tåler koking
    Fås kjøpt
    Påvirker blod-sukkeret
    Kommentar
    Splenda sticks
    sukralose
    maltodextrin
    2 kcal
    per stk.

    Te/kaffe
    Daglig-vare

    Nei

    Splenda strø
    sukralose
    maltodextrin
    2 kcal
    per ts.

    Ja
    Daglig-vare

    Nei
    1 dl strø =
    1 dl sukker
    Suketter
    tablett
    cyklamat
    sakkarin

    0

    Te/kaffe
    Daglig-vare

    Nei

    Suketter
    flytende
    cyklamat
    sakkarin

    0

    Ja
    Daglig-vare

    Nei
    5 ml flytende=
    50 g sukker
    Suketter
    strø
    cyklamat
    sakkarin
    maltodextrin

     0

     Ja
    Daglig-vare

     Nei

    1 dl strø =
    1 dl sukker
    Natreen
    tablett
    cyklamat
    sakkarin

    0

    Te/kaffe
    Daglig-vare

    Nei


    Natreen
    flytende

    cyklamat
    Sakkarin
    Fruktose



    0



    Ja


    Daglig-vare



    Nei
    0,2 % fruktose
    1,5 ts. flytende =
    1 dl sukker
    Natreen
    strø
    cyklamat
    sakkarin
    maltodextrin

    1,7 kcal per ts.


    Ja

    Daglig-vare


    Nei

    1 dl strø =
    1 dl sukker
    Canderel
    sticks
    acesulfam K
    2 kcal
    per stk.

    Te/kaffe
    Daglig-vare

    Nei

    Canderel
    tablett
    acesulfam K
    0,3 kcal
    per stk.

    Te/kaffe
    Daglig-vare

    Nei


    Canderel
    strø
    acesulfam K
    maltodextrin

    2 kcal
    per ts.


    Ja

    Daglig-vare


    Nei

    1 dl strø =
    1 dl sukker
    Fribol
    bakemiddel
    sukralose
    polydextrose
    1 kcal
    per g

    Ja

    Apotek 1

    Nei
    Polydextrose er en type fiber
    Fribol
    strø
    sukralose
    acesulfam K
    polydextrose
    1 kcal
    per g

     Ja

     Apotek 1

     Nei
     ¾ dl strø =
    1 dl sukker






    steviosid



    0



    Ja

    Søk ev. på nett




    (Nei)

    Produkt  godkjent i Norge og EU først i nov 2011.

    Fruktose

    fruktose
    4 kcal per g

    Ja
    Daglig-vare

    Ja
    30-50 % søtere enn sukker

    Sweet &
    Less

    sukrose
    aspartam

    4 kcal per g


    Ja

    ICA/
    Rimi


    Ja
    30 % søtere, men inneholder mest vanlig sukker

    Sukker-alkoholer div. drops, pastiller og tyggegummi

    Sukrin(erythritol)

     0

     Ja

    Helse-kost

     Nei
    Naturlig, gir ikke lakserende effekt.
    sorbitol
    xylitol
    maltitol
    mannitol
    laktitol
    isomalt

    ca. 2-4 kcal
    per g
    .


    Daglig-vare


    Ja
    Kan gi ubehag i magen ved høyt inntak – ulik absorpsjon i tarmen.

    Splenda

    Splenda
    • Kunstig fremstilt
    • Inneholder sukralose
    • Inneholder 90 prosent færre kalorier enn sukker
    • Kjøpes i dagligvarebutikker


    Sukrin

    Sukrin
    • Naturlig
    • Inneholder sukkeralkoholdet Erythritol
    • Inneholder ingen kalorier
    • Gir ikke blodsukkerstigning
    • Kan virke avførende ved stort inntak

    • Bjørkesøt

      Bjørkesøt
      • Naturlig
      • Inneholder sukkeralkoholet Xylitol
      • 40 prosent færre kalorier enn sukker
      • Skader ikke tennene
      • Kan virke avførende ved stort inntak

      • Natreen

        Natreen
        • Kunstig fremstilt
        • Inneholder søtningsstoffene Cyklamat og Sakkarin
        • 1,7 kalori pr. teskje


        Canderel

        Canderel
        • Kunstig fremstilt
        • Inneholder søtningsstoffene Aspartam og Acesulfam-K
        • Inneholder 90 prosent færre kalorier enn sukker

        • Steviapulver

          Steviapulver
          • Naturlig
          • Inneholder uttrekk fra planten stevia (og maltodextrin for konsistens)
          • Inneholder ingen kalorier


          Butikkan har produkter som fremstår som sukkerfrie, men som likevel inneholder energigivende søtningsstoffer som gir tilnærmet lik blodsukkerstigning som vanlig sukker. Det man bør gjøre e å ta på brillan og læse varedeklarasjonen nøye. Selv om det står med store bokstaver på etiketten "100% naturlig" så e det slettes ikke alltid det!

          Man må vel bruke fornuften og ikke fokusere FOR mye på det her. Men æ tenker at det e så mye negativ omtale rundt kunstige søtningsstoffer og bivirkninger at man helst ikke bør lese det. Noen eksempler: Aspartam - mange bivirkninger, lista e lang som et ondt år....og noe blir omdanna til tresprit i kroppen... Fun light og andre lettprodukter inneholder aspartam, og anbefales av ernæringsfysiologen til diabetikere. Det skal store mengder til før en tar skade menes det, men så e det mange som står fram og sier at dem har blitt kvitt store plager etter dem kutta ut lettprodukter som inneholder aspartam. Så æ tenke.....ja ka med ungen min som har drukket Fun light i mange år og som helst bare vil ha det? E det så bra, selv om ekspertan mene det e helt ufarlig så lenge  ho ikke drikke flere liter per dag.


          Sukralose. Den e helt uten kalorier og skader ikke tennene, smaker som sukker. Det e en del diskusjon om sukralose også. 


          Eneste Stevia som ikke har noen dokumenterte bivirkninger, bortsett fra at det kan gi fertilitetsproblemer. Og det kan jo være ille nok, spør du mæ!  

          * Understreker at myndighetan som godkjenner produkter for salg i landet har forskningsrapporter dem legger til grunn, og dem mener altså at det ikke skal være skadelig for oss å innta dem.

          Tankan kommer: Skal man stole på det ene eller det andre? Ja noe må man jo spise, og man må kunne reflektere over ka alt der her egentlig gjør med kroppen vårs. Vi dytte det jo i oss i god tro. 

          Æ tenker ikke å skremme noen med det her. Det e bare tanker æ gjør mæ, fordi æ har lest masse om det her...og det e jo slettes ikke sikkert alle de nettsidan æ har vært på e pålitelige. 

          Kommer med et eksempel på syltetøy, det finns jo utallige varianter. 



          "Nora 100% Frukt & Bær er helt naturlig søt. Istedenfor å tilsette sukker søtes syltetøyet med fruktkonsentrat. Fruktkonsentratet inneholder den søtningen som naturlig finnes i frukt. Fruktkonsentratet fremhever den naturlige frukt- og bærsmaken og gir syltetøyet en frisk smak."
          Det inneholder 34 karbohydrater per 100 gram.

          Til sammenligning inneholder Noras "lettere syltetøy" som allerede har vært på markedet en stund 32 karbohydrater....

          Og til sammenligning, inneholder vanlig syltetøy 48.


          Så finns det jo syltetøy som e litt mindre karbohydrater i for å komme med et eksempel på det òg: 
          Lerums utan tilsett sukker - 80 % bær 
          For eksempel:
          Bringebærsyltetøy med eple
          Ingredienser: bringebær (60%), eple (20%), vatn, søtstoff (isomalt, sukralose), stabilisator (pektin), konserveringsmiddel (kaliumsorbat), farge (karmin), 80g bær/100g
          Næringsinnhald pr 100 g: Energi 201 kJ/48 kcal, protein 0,8 g, karbohydrater 18 g (av dette 9 g sukkeralkoholer og 9 g frå bæra), feitt 0,3 g, metta feittsyre 0 g, kostfiber 3 g, natrium 0 mg,


          Oversikt over Cola-drikker:

                                                                             kcal                             karboh.
          Coca Cola175.73420010.6
          Coca Cola Light1.50.35000
          Coca Cola Light lime4.21000
          Coca Cola Zero1.250.3000

          Light varianter og coca cola zero inneholder aspartam, men det gjør som sagt så og si alle lettprodukter.

          Celine kan spise det som du og æ som ikke har diabetes. Men ho som oss bør jo begrense karbohydrat-inntaket noe. Men for all del unga skal ikke på noe lavkarbo-diett, og trenge også karbohydrater i kostholdet. Det som e så dumt e jo at ho ikke har noe valg sånn æ ser det. Vil ho ha brus så må det bli light utgavan som inneholder aspartam.....




          Vel...konklusjonen på det her må bli, at vi må tenke sunt normalt kosthold først og fremst. Skal ikke henge mæ oppi det her, og skal prøv å glemme det her æ har lest....huff...ja det e jo lett, høre jo "alle" prate om det her. Æ har aldri vært spesielt fokusert på kosthold, har nu spist det som har ramla oss inn. Æ e en av de få idag har æ inntrykk av, som må ha potet til middag, og gjerne pasta, ris, og junkfood i ny og ne...uten å ha noe dårlig samvittighet av den grunn. Men e jo nødt å tenke kosthold for alle oss, for at Celine sitt blodsukker skal være noenlunde stabilt. Det må jo bare bli sånn, og ingen av oss har ondt av å spise litt sunnere :) Uten at det treng å være lettprodukter....




          Vet ikke om det e vanlig at man begynn å tenke over sånne her ting når man får diabetes? Har faktisk aldri tenkt over det her før. Merkelig nok, men har jo hørt folk prate om det her i mang en lunsjpause uten at æ har hengt mæ oppi det. 


          Sunt kosthold vi e anbefalt å følge:
          * Frokost
          * Jevn måltidsrytme, helst hver 3.-4.time
          * Grovt brød/knekkebrød
          * Myk plantemargarin
          * Magert pålegg; skinke, kylling, kalkun, servelat, salami, leverpostei, egg, lett syltetøy, lett ost, skinkeost, baconost
          * Makrell i tomat, lakst, fiskekaker, kaviar - helst daglig
          * Grønt til alle måltider; agurk, tomat, paprika, gulrot, kålrot


          Det her e kjekt å vite når vi har et diabetes barn!! :)


          Ren fisk og rent kjøtt har ikke karbohydrater, heller ikke grønnsaker. (Bortsett fra mais)Så ho kan spise så mye grønnsaker ho vil! Før ble det sagt at diabetikere ikke skulle ha mye gulrøtter, det e faktisk så lite karbohydrater i gulrøtter at ho kan spise 2 kg uten at det gjør noe! 


          Poteter e det karbohydrater i, og også i mel(sauser), ris og pasta. Her må vi regne ut kor mye karbohydrater det e i måltidet for å finne ut kor mye insulin ho treng. Det samme må vi selvfølgelig også gjøre til de andre måltidan. Det e jo karbohydrater i brød og diverse pålegg, og drikke òg. I frukt e det karbohydrater. Det e cirka 10 gram karbohydrater i ett eple. Til sammenligning e det 10 gram karbohydrater i 5 del bringebær, og 10 gram karbohydrater i 3 appelsinbåter, så det e store forskjeller. Så i eplemost, som e helt naturlig -  må vi faktisk regne med at det e minst 10 karbohydrater i selv om det ikke e opplyst på flaska.  Vi blir god på å regne ut karbohydrater i alle fall, og vet allerede nu "automatisk" kor mye det e i enkelte matvarer. Frukt e super føling-mat, noe ungen vil ha, og bedre en brus og juice.


          * Fun light saft eller vann som tørstedrikk. Helst også magre melkeprodukter daglig sammen med annen mat.


          Også skulle æ finne et bilde av Fun light å sette inn, og KA DUKKER OPP??? Fun light med Stevia!! I Sverige da, men gjett at det blir kjøpt inn i sommer når vi drar dit!!:) Det ekke tvil i min sjel, da går vi over på den! 



          Stevia i FUN Light


          Bildet er kopiert fra produsenten
          Fun Light selges med stevia som søtningsmiddel. Dessverre folkens, per i dag må man reise til Sverige for å kjøpe det!  De kommer i 3 smaker i serien “Green”. Blackberry Blueberry, Rasberry Pomegranate og Strawberry Marula.
          Vi kommer sikkert etter her i Norge også. Det er bare å være tålmodig.













          Videre må ho og vi....
          * Kutte ned på inntak av sukker....i form av brus, juice, sjokolade, is og kaker.


          * Mindre salt. Unngå potetgull/salst snacks pga dårlig fettstoff, mye karbohydrater og mye salt. Det e faktisk 1 gram karbohydrat i ett flak potetgull! Uuuusjjjjh!!! Og vi som elsker salt potetgull! 


          Ja det va mye Matsnakk fra en som egentlig ikke har peiling - hehe...men syns jo æ bynn å lære mæ nåkka fornuftig etterhvert :)