Det skal ikke være lett, nei :( Det va jo en voldsom opptur igår når opplæringa i barnehagen va i boks. Så har ho lagt på 15 og over fra igår kveld - i natt, og våkna i morres på 15,3. Har gitt ho novo rapid flere ganger, men det går liksom ikke ned....
Vi skulle i barnehagen på grilling idag. For det første ble det litt stress for å nå og komme oss avgårde til timen hos legen. Så va det til barnehagen. Målte ho der, og da va blodsukkeret 17,1. Tenkte det kunne være fordi ho har gleda sæ sånn og fordi vi hadde stressa en del. .Men det går ikke ned, og æ vet liksom ikke ka æ skal tørre å gi ho av hurtigvirkende insulin plutselig....Fra ingenting til ka??? Må bare legge til at ho ikke har spist unormalt mye og heller ikke noe søtt . Det e bare uforståelig.... Kanskje ho bynn å bli syk? Klagde på ondt i halsen en stund, men det gikk over etter litt.
Ikke kan man merke no unormalt på ho heller når ho e høyt, ikke voldsom tørste, ikke spring ho på do, og e aktiv og ganske som vanlig.
Man blir rett og slett gal i hodet av å tenke på den her hersens diabetesen - blodsukker sånn, analysere og gruble over koffor - har ho spist noe nytt? Har ho feber? Osv osv.... Kan det være insulin som e gammel? Tror æ må bytte ut de vi har, men mener jo at dem ikke har vært over en måned i bruk. Tenker æ prøver å bytte, dersom det ikke går ned i løpet av ettermiddagen/kvelden. Katti kan ho ligge å vake på rundt 6-7 og bare ha det greit liksom??? Nei, så enkelt skal det nok ikke være- Det e bare utrolig kor sliten man blir av å huske målinger, notere ned verdier, klokkeslett, ka ho spiser....osv...huske å levere resepter, huske, huske, huske, og for all del ikke glemme!! Sukk!
Celine va fornøyd etter å ha vært i barnehagen :) Ungan der ble så glade for å se ho, dem kom bort en etter en og spurte om ho ville leke. Ho va sjenert og ville sitte på fanget, æ måtte bli med ho rundt og se og være med ho...men etter en halvtimes tid va ho varm i trøya og satt sæ ned og lekte med vennan sine. Så artig å se - ho treng jo barnehagen, og være med andre unga...ikke bare hjemme å styre alene med mamma`n sin - selv om det kan være greit av og til.
Blodsukkeret va høyt i tre dager, va sikker på at nu hadde bukspyttkjertelen sagt takk for sæ. Litt sørgmodig tanke dèt da....Vi har jo vært nødt å gi ho hurtigvirkende insulin de dagan. Men altså etter de høye dagan, e det tilbake til "unormalen" igjen, eller ka æ skal kalle det....hehe! Det ligge en del lavt. Men også en del midt på treet, altså rundt 7 og under 10 - noe som e strålanes, uten hurtigvirkende insulin. Ho spise annenhver time, banan, pære, is, spagetti, brød, yoghurt....og vi har målt rimelig ofte for å følge med ka som skjer - og verdiane e bare gullegode :)
Barnehagen en tur i morra, ho nekter og vil IKKE bynn...men vi MÅ jo - både vi og ho har godt av å starte på hverdagen igjen. Så skal få være der litt, kanskje æ blir der med ho - må også få levert en haug med utstyr og medisiner til barnehagen, og få ordna klart skjema til registreringer og informasjon om Celine sin diabetes. I tillegg har nok barnehagen noen skjemaer vi må skrive under på. Æ e spent, og tenker med litt skrekkblanda fryd på å starte på han igjen. Håper det går knirkefritt!!!
mandag 25. juni 2012
tirsdag 19. juni 2012
Opplæring i barnehagen og hjemmetilværelsen
Det e virkelig koselig å møte noen som VET ka det vil si å ha en unge med diabetes :) Møtte mammaen til ei som har hatt diabetes i åtte år - og man bare skjønner hverandre og har noe til felles!
Vi har vært på opplæring i barnehagen i ettermiddag sammen med helsesøster. Ho hadde forberedt sæ virkelig godt, og vi følte det va veldig bra. Det som imponerte oss mest va allikavel at det va 10 stk av personalet samt leder som deltok, og alle va superivrige å lære - og satte sprøyter på hverandre så det bare sang etter! Det va veldig lurt at vi hadde ho Celine med, ho fikk se at dem lærte og fikk prata med dem og det va nok et lite steg på veien til oppstart i barnehagen igjen!!!
Æ hadde prøvd å forberede mæ. Har prøvd mæ på å skrive en brosjyre med informasjon til barnehagen. Den ville leder ha, og sku "blåse det opp" og henge det opp på hver avdeling. I tillegg skulle dem ordne en sikker plass til medisin og utstyr, og kjøpe inn en veske som Celine kan ha med sæ på tur :) Dem va også intressert i å få en oversikt over matvarer og lære sæ karbohydrattelling med mer.....Æ e bare så IMPONERT! Og tenker at ungen vårs vil få det trygt og godt i barnehagen når vi bare har fått på plass alt det praktiske.
Va innom apoteket idag - leverte inn en haug med resepter, så barnehagen får inn akkurat det samme utstyret som oss. Kjøpte også par pakker med druesukker og glucogel som kan smøres i munnen på slimhinnan dersom svært lavt blodsukker.
Det her va noe vi hadde fokus på, da Celine har lavt blodsukker ofte her hjemme, så vil det vel også være sånn i barnehagehverdagen - der det e litt mer aktivitet.
Det å sette glucagon sprøyte fikk personalet informasjon om. Det treng ikke bli aktuelt, noe vi alle håper, men det e godt å vite at dem vet ka som skal gjøres hvis det skulle skje.
Vi har vært på opplæring i barnehagen i ettermiddag sammen med helsesøster. Ho hadde forberedt sæ virkelig godt, og vi følte det va veldig bra. Det som imponerte oss mest va allikavel at det va 10 stk av personalet samt leder som deltok, og alle va superivrige å lære - og satte sprøyter på hverandre så det bare sang etter! Det va veldig lurt at vi hadde ho Celine med, ho fikk se at dem lærte og fikk prata med dem og det va nok et lite steg på veien til oppstart i barnehagen igjen!!!
Æ hadde prøvd å forberede mæ. Har prøvd mæ på å skrive en brosjyre med informasjon til barnehagen. Den ville leder ha, og sku "blåse det opp" og henge det opp på hver avdeling. I tillegg skulle dem ordne en sikker plass til medisin og utstyr, og kjøpe inn en veske som Celine kan ha med sæ på tur :) Dem va også intressert i å få en oversikt over matvarer og lære sæ karbohydrattelling med mer.....Æ e bare så IMPONERT! Og tenker at ungen vårs vil få det trygt og godt i barnehagen når vi bare har fått på plass alt det praktiske.
Va innom apoteket idag - leverte inn en haug med resepter, så barnehagen får inn akkurat det samme utstyret som oss. Kjøpte også par pakker med druesukker og glucogel som kan smøres i munnen på slimhinnan dersom svært lavt blodsukker.
Det her va noe vi hadde fokus på, da Celine har lavt blodsukker ofte her hjemme, så vil det vel også være sånn i barnehagehverdagen - der det e litt mer aktivitet.
Det å sette glucagon sprøyte fikk personalet informasjon om. Det treng ikke bli aktuelt, noe vi alle håper, men det e godt å vite at dem vet ka som skal gjøres hvis det skulle skje.
- Hvis en insulinbruker raskt får nedsatt bevissthet eller mister bevisstheten, må dette tolkes som en alvorlig hypoglykemi (sterk føling), inntil raske karbohydrater har vist seg ikke å ha noen effekt, eller en måling av blodsukkeret avkrefter mistanken.
- Er det ikke mulig å tilføre druesukker eller noe annet søtt gjennom munnen, pga. bevisstløshet eller sterk motstand, kan pårørende eller helsepersonell sette 1 mg Glucagon i underhudsfettet (subkutant), som ved en vanlig insulininjeksjon. Blodsukkeret vil da stige med 2,5–3,5 mmol/l. Glucagon kan gi kvalme og oppkast, og derfor er det ekstra viktig å legge personen i sideleie. Det er også viktig å være klar over at den blodsukkerstigende effekten av Glucagon er kortvarig, og at følingen kan komme raskt tilbake.
- Våkner ikke personen opp, må lege/ helsepersonell kontaktes raskt med tanke på injeksjon av glukose intravenøst.
- Gi noe karbohydratholdig å spise når personen våkner. Men ikke gi for mye – mange er kvalme etter å ha fått Glucagon.
- Sykehusinnleggelse er oftest ikke nødvendig for en person med insulinbehandlet diabetes som klarner raskt opp etter tilførsel av karbohydrater eller bruk av Glucagonsprøyte.
Oppsummering: Ved alvorlig føling, gi raskt noe sukkerholdig å drikke eller spise. Ved bevisstløshet kan Glucagonsprøyte settes under huden. Kontakt lege/helsepersonell dersom personen ikke våkner opp raskt.
Smøres på innsiden av kinnan for rask oppsuging via slimhinnan. Massere utenpå kinnan for å øke absorpsjonen.Til den nette sum av kroner 180,- for tre tuber.
Smøres på innsiden av kinnan for rask oppsuging via slimhinnan. Massere utenpå kinnan for å øke absorpsjonen.Til den nette sum av kroner 180,- for tre tuber.
Behandling av hypoglykemi hos barn
Mål blodglukose ved mistanke om hypoglykemi.
Behandling
- ved lette følingssymptomer, gi ett glass (1-2 dl) sukkerholdig drikke (saft, juice, melk) og en skive brød (eller planlagt måltid)
- ved moderate symptomer, gi 10-20 g glukose som tabletter/gel, sukkerbiter, søt saft; deretter en skive brød eller lignende
- ved alvorlige symptomer utenfor sykehus hvor barnet ikke kan samarbeide/drikke: Hypostop (dextrosegel på tube, inneholder 9,2 g dextrose per tube og fås kjøpt på apotek) eller honning/sirup kan med forsiktighet legges i munnhulen bak kinnene. Foreldrene kan injisere Glukagon 0,5-1 mg subkutant eller intramuskulært (0,25-0,5 mg hvis barnet er under 10 år) og tilkalle lege/ambulanse hvis man ikke ser en umiddelbar effekt. Glukagon kan gi kvalme og oppkast.
Glucagon sprøyta e klar til bruk. Oppbevares i kjøleskap, og har en holdbarhetstid på 3 måneder. Den kan settes både subkutant og intramuskulært.
En grei bruksanvisning inni lokket:)
Hetta knipses av.
Væske has inni hetteglasset for å løse opp pulveret.
Man må huske å banke ut luftbobler, og så trekke opp medikamentet i sprøyta. Settes subkutant eller intramuskulært. Tenker låret e rimelig greit å bruke uten å dalle for mye.
Det som e viktig uansett om man anvender glucagon sprøyte eller glucogel/hypostop - e å gi ungen mat rett etter for å forhindre nytt fall i blodsukkeret. Det står noe om dosering også, at et barn ikke skal ha mer enn halv dose av det som e klargjort, også kan man gi den andre halve dosen litt senere. Det her for å forhindre for høyt blodsukker igjen...Jaja, tenker at man bare kjører i ungen det man har dersom man har det travelt - i en sånn situasjon vet man jo ikke korsn man tenker....
Har lånt de siste bildan fra en blogger som heter Sukkerungen - og håpe det e greit. Det va flott med en detaljert beskrivelse.
Idag morres kom Celine i stua sjøl kl 07.30. Det e lenge sia ho sjøl har kommet gåanes så tidlig. Ho frøys masse, og va irritabel og sint. Fikk målt blodsukkeret og det va 2.9. Fikk en mandarin men fortsatte å kjefte og smelle. Ho e jo sjelden sint og irritert så æ skjønte jo at det her ikke stemte. I tillegg klagde ho på at det va sååå kaldt og ho måtte få dyna. Æ prøvde å lirke og lure for å få ho til å spise noe mat. Ho ville ikke ha noe av det pålegget vi hadde. Ho som vanligvis e ganske så enspora og holder sæ til kaviar. Nei idag SKULLE ho ha brunost. Helt desperat, dersom ikke brunost- ingenting.... Og mor småstressa fordi de to skoleungan skulle avgårde på telttur hver sin vei og æ ikke kunne forlate ho hjemme når æ sku kjøre søstra til et stykke utafor byen og levne Celine her med broren i en sånn tilstand. Fikk ringt til bestefar som heldigvis hadde brunost, og kom susanes avgårde hit tidlig på morran :) :) Ungen fikk brunost på skiva og ble fornøyd av det :)
Noen timer senere nevnte æ ett eller annet om at bestefar va her i morres, og ho huska ikke en skit av det!!! Ikke at ho hadde fått brunost heller! Æ må si æ e ganske sjokkert og skremt over at ho egentlig fungerer såpass greit, tilsynelatende, også får ho faktisk ikke med sæ det som skjer....Huff og huff!!
Imorra skal Celine og æ innom barnehagen på grillings. Vi får tatt en liten tur, da vi imorra har time hos legen. Skal hilse på fastlegen for første gang - og tenker å spørre angående å ta ny HbA1c.
tirsdag 12. juni 2012
Individuell plan
Har vurdert frem og tilbake. Vet at det e et veldig godt verktøy og at det gir en god oversikt over det som e gjort. Samtidig tenker æ at vi treng "hjelp" fra andre, en ansvarsgruppe/koordinator for å få på plass f.eks assistent i skolen til neste år. Ser jo kor mye TID æ bruke på å ringe overalt, og gi beskjeder hit og andre dit, spørre om ditt, og spørre om datt. Legan e jo ikke enkel å få tak i heller. Tenker at hvis det skal fortsette sånn, så kan æ jo ikke jobbe 100%. Men legen i diateamet og diasykepleier i Hammerfest vil vi uansett ha kontakt med sjøl.
Men skal ikke ta sorgan på forskudd. For æ tror ikke Celine som har diabetes treng så mye aktivitet rundt planen sin, selv om det e mange ulike instanser ho vil ha jevnlig kontakt med. Æ håper og tror at når engang ho får starte opp i barnehagen igjen, så vil resten gå greit. Det e jo her det stoppe opp!
De ho trenge større eller mindre oppfølging fra e per dags dato:
- Dialegen
- Diasykepleier
- Helsesøster
- Barnehage
- Skole neste år
- Evt. assistent/ekstra ressursperson i barnehage/skole
- Nav
- Tannlege
- Fastlege
For andre kan det være flere som må inn i bildet og det kan også endre sæ for Celine etterhvert.
Det som e positivt e at det første helsesøster spurte om va om vi ønska individuell plan :) Dem har fått inn et nytt program i journalsystemet på jobben, og kan derfor ikke loggføre noe før det spørsmålet e besvart og at vi har fått nødvendig info om IP.
IP e flott dersom man ikke får hjelp. Foreldre som har en slitsom hverdag med et kronisk sykt barn og alt det medfører, må slite og krangle sæ til hjelp - og ting kan ta forferdelig lang tid. Det vet æ av den facebook gruppa æ e med i . De fleste har ikke hørt om IP, og noen sier dem ikke har fått det fordi dem må ha en "heavy" diagnose for å ha rett på IP i følge demmes kommuner.
Men skal ikke ta sorgan på forskudd. For æ tror ikke Celine som har diabetes treng så mye aktivitet rundt planen sin, selv om det e mange ulike instanser ho vil ha jevnlig kontakt med. Æ håper og tror at når engang ho får starte opp i barnehagen igjen, så vil resten gå greit. Det e jo her det stoppe opp!
De ho trenge større eller mindre oppfølging fra e per dags dato:
- Dialegen
- Diasykepleier
- Helsesøster
- Barnehage
- Skole neste år
- Evt. assistent/ekstra ressursperson i barnehage/skole
- Nav
- Tannlege
- Fastlege
For andre kan det være flere som må inn i bildet og det kan også endre sæ for Celine etterhvert.
Det som e positivt e at det første helsesøster spurte om va om vi ønska individuell plan :) Dem har fått inn et nytt program i journalsystemet på jobben, og kan derfor ikke loggføre noe før det spørsmålet e besvart og at vi har fått nødvendig info om IP.
IP e flott dersom man ikke får hjelp. Foreldre som har en slitsom hverdag med et kronisk sykt barn og alt det medfører, må slite og krangle sæ til hjelp - og ting kan ta forferdelig lang tid. Det vet æ av den facebook gruppa æ e med i . De fleste har ikke hørt om IP, og noen sier dem ikke har fått det fordi dem må ha en "heavy" diagnose for å ha rett på IP i følge demmes kommuner.
Informasjon om Individuell plan (fra helsedirektoratet sin side):
Individuell plan og koordinator
Alle som har behov for langvarige og koordinerte tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og psykisk helsevernloven har rett til å få utarbeidet en individuell plan.Helsedirektoratet har gitt ut «Veileder til forskrift om individuell plan 2010». Veilederen er et hjelpemiddel i arbeidet med individuell planlegging og gir nærmere utdyping av praksis. I forbindelse med nytt og revidert lovverk blir denne utgaven av veilederen revidert. Individuell plan er en rettighetAlle som har behov for langvarige og koordinerte tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og psykisk helsevernloven har rett til å få utarbeidet en individuell plan.
Individuell plan er brukerens plan. Det innebærer at tjenestemottakerens mål og ønsker skal være utgangspunktet for prosessen. Denne har rett til, og skal oppfordres til, å delta aktivt i å beskrive behov for tjenester, ønsker og mål som er viktig for vedkommende selv – i dag og i fremtiden.
Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator er hjemlet i helselovgivningen og trer i kraft fra 1. januar 2012. Rett til individuell plan følger for øvrig også av NAV-loven fra 2006, lov om sosiale tjenester i NAV fra 2009 og barnevernloven. Nærmere informasjon under menypunktet Lovgrunnlag. Individuell plan forutsetter samhandlingPlanen skal være et verktøy og en metode for samarbeid mellom tjenestemottaker og tjenesteapparatet, og mellom de ulike tjenesteyterne. Initiativet til å få laget en individuell plan kan komme fra brukeren selv eller pårørende, men hovedansvaret for å utarbeide individuelle planer ligger i tjenesteapparatet.
Når en person har behov for langvarige og koordinerte tjenester fra både kommunen og spesialisthelsetjenesten, er det kommunen som har hovedansvaret for at det blir utarbeidet en individuell plan. Dette er tydeliggjort i ny og revidert lovgivning i samhandlingsreformen. Spesialisthelsetjenesten har imidlertid plikt til å medvirke. Kommunen skal tilby pasient/bruker en koordinator som skal sørge for nødvendig oppfølging, samordning og fremdrift i arbeidet med individuell plan.I spesialisthelsetjenesten skal det oppnevnes koordinator for pasienter med behov for komplekse eller langvarige og koordinerte tjenester, jfr § 2-5a. Denne erstatter tidligere pålegg om pasientansvarlig lege. Koordinator skal «sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient, sikre samordning av tjenestetilbudet i forbindelse med institusjonsoppholdet og overfor andre tjenesteytere samt sikre fremdrift i arbeidet med individuell plan». Det sies samtidig at denne bør være lege, men at annet helsepersonell kan være koordinator når det anses hensiktsmessig og forsvarlig.
Formålet med Individuell plan:
- Individuell plan skal bidra til at tjenestemottakeren får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Det skal sikres at det til en hver tid er en tjenesteyter som har hovedansvaret for oppfølgingen av tjenestemottakeren.
- Tjenestemottakerens mål, ressurser og behov for tjenester skal avklares. Videre skal det foretas en vurdering og tiltak som kan bidra til å dekke tjenestemottakers bistandsbehov skal koordineres.
- Individuell plan skal styrke samhandlingen mellom tjenesteyter og tjenestemottaker og eventuelt pårørende, og etater innen et forvaltningsnivå eller på tvers av forvaltningsnivåene.
Søknad finnes på kommunens nettside. Den skal sendes til koordinerende enhet i kommunen som vil vurdere behovet og foreslå en koordinator.
Koordinerende enhet`s rolle som tilrettelegger for koordinering på individnivå er mer fremtredende. Dette forsterkes gjennom lovendringen i samhandlingsreformen som trådte i kraft 01.01.2012 om at kommunene skal ha hovedansvaret for at det blir utarbeidet individuell plan når en pasient/bruker trenger tjenester fra begge nivåer.
Nasjonal helse- og omsorgsplan sier at enhetene i kommunen skal
- sørge for at tjenester ses i sammenheng
- sikre kontinuitet i tjenesteytingen
- bidra til at tjenesteyterne samarbeider om planlegging og organisering av tilbudene
- tilrettelegge for brukermedvirkning
Koordinerende enhet`s rolle som tilrettelegger for koordinering på individnivå er mer fremtredende. Dette forsterkes gjennom lovendringen i samhandlingsreformen som trådte i kraft 01.01.2012 om at kommunene skal ha hovedansvaret for at det blir utarbeidet individuell plan når en pasient/bruker trenger tjenester fra begge nivåer.
Nasjonal helse- og omsorgsplan sier at enhetene i kommunen skal
- sørge for at tjenester ses i sammenheng
- sikre kontinuitet i tjenesteytingen
- bidra til at tjenesteyterne samarbeider om planlegging og organisering av tilbudene
- tilrettelegge for brukermedvirkning
Over ligger en link som forklarer kortfatta og greit om IP.
Slutta med hurtigvirkende insulin!
Fordi ho Celine ligger lavt i blodsukker, både natt og dag så har legan bestemt at ho reduserer på Levemir morgen og kveld. I tillegg slutter ho å bruke Novo rapid framover. Dem tenker at ho har fått en kickstart på insulinproduksjonen og at ho derfor ikke har behov for hurtigvirkende nu. Vi starta opp med det her 5.juni.
Og målinger viser:
5.juni 2,8 - 8.8 -2,7 - 3,3 - 8.8
6. juni 2.1 - 3.3 -4,7 - 9,4 -4.2 -11.2 - 6,0
7. juni 2,1 - 2,6 - 6.9 - 5,2 -9,7 - 4,3 - 3.0
8. juni 3.0 - 3.2 - 3.1 - 11,2
9. juni 4,6 - 2,5 - 6,2 - 4,9
10.juni 2,5 - 3,3 - 11,2 - 9.8 - 7,0
11. juni 3.0 - 2,2 - 7.7
Det e ikke alltid det blir huska å skrive ned alle målinger.Noen ligg vel kanskje på notater på telefonen også, blant annet natt målinger har æ ikke tatt med her. Akkurat nu e det jo viktig å følge litt med ho da, men vi ser jo at uansett ka ho spiser; is, pannekaker, frukt, kaker, lapskaus, pommes frites, pølser osv. så går ikke blodsukkeret så høyt.
MEN vi ser jo at det kan ha blitt "litt" bedre på dagtid og kveld. Fortsatt lav til morgen (07.30) og litt utpå formiddagen. Artig likevel å se 6-og 7 tallet på noen målinger :)
Det her kan jo endre sæ. Den her fasen med egenproduksjon kan jo stoppe etter noen dager, uker, måneder eller opptil et år har æ hørt. Og det e jo enklere å beregne insulinmengde når egenproduksjonen stopper helt opp. Stadig nye" faser" og nye ting å forholde sæ til. Men akkurat nu e vi ganske GLADE og NYTER at Celine kan spise det ho vil uten å tenke på beregning av karbohydrater og insulin først. Det e som å ha en unge uten diabetes igjen!! Måtte det vare :) :) E så mye mer avslappa nu, ikke så sliten, og det e veldig godt :)
Så vente vi på time til Kirkenes sykehus for å ta blodprøver for å sjekke angående kroppens egenproduksjon da. Blir spennanes!
Juniorpennan med insulin går ned til bare 0,5 i.e og det e for mye for Celine. Ho må da få i sæ 50 karbohydrater til et måltid til 0,5 og hvis en også beregner i forhold til aktivitet og at ho i utgangspunktet har lavt bls så e det jo for mye med også 0.5 i.e. Vel, vel....Insulinpumpe kan gå ned helt til 0,1 i.e. eller mindre så det må jo vurderes pumpe dersom det her fortsette.
Og målinger viser:
5.juni 2,8 - 8.8 -2,7 - 3,3 - 8.8
6. juni 2.1 - 3.3 -4,7 - 9,4 -4.2 -11.2 - 6,0
7. juni 2,1 - 2,6 - 6.9 - 5,2 -9,7 - 4,3 - 3.0
8. juni 3.0 - 3.2 - 3.1 - 11,2
9. juni 4,6 - 2,5 - 6,2 - 4,9
10.juni 2,5 - 3,3 - 11,2 - 9.8 - 7,0
11. juni 3.0 - 2,2 - 7.7
Det e ikke alltid det blir huska å skrive ned alle målinger.Noen ligg vel kanskje på notater på telefonen også, blant annet natt målinger har æ ikke tatt med her. Akkurat nu e det jo viktig å følge litt med ho da, men vi ser jo at uansett ka ho spiser; is, pannekaker, frukt, kaker, lapskaus, pommes frites, pølser osv. så går ikke blodsukkeret så høyt.
MEN vi ser jo at det kan ha blitt "litt" bedre på dagtid og kveld. Fortsatt lav til morgen (07.30) og litt utpå formiddagen. Artig likevel å se 6-og 7 tallet på noen målinger :)
Det her kan jo endre sæ. Den her fasen med egenproduksjon kan jo stoppe etter noen dager, uker, måneder eller opptil et år har æ hørt. Og det e jo enklere å beregne insulinmengde når egenproduksjonen stopper helt opp. Stadig nye" faser" og nye ting å forholde sæ til. Men akkurat nu e vi ganske GLADE og NYTER at Celine kan spise det ho vil uten å tenke på beregning av karbohydrater og insulin først. Det e som å ha en unge uten diabetes igjen!! Måtte det vare :) :) E så mye mer avslappa nu, ikke så sliten, og det e veldig godt :)
Så vente vi på time til Kirkenes sykehus for å ta blodprøver for å sjekke angående kroppens egenproduksjon da. Blir spennanes!
Juniorpennan med insulin går ned til bare 0,5 i.e og det e for mye for Celine. Ho må da få i sæ 50 karbohydrater til et måltid til 0,5 og hvis en også beregner i forhold til aktivitet og at ho i utgangspunktet har lavt bls så e det jo for mye med også 0.5 i.e. Vel, vel....Insulinpumpe kan gå ned helt til 0,1 i.e. eller mindre så det må jo vurderes pumpe dersom det her fortsette.
onsdag 6. juni 2012
Hvordan Gud Velger mor til et barn med diabetes
av Erma Bombeck
De fleste kvinner blitt mødre ved et uhell, noen av valg, noen få av sosialt press og et par av vane. Har du noen gang lurt på hvordan mødre til barn med diabetes blir valgt? Jeg visualiserer Gud svever over jorden og velger sine instrumenter for forplantning med stor forsiktighet og planlegging. Mens han observerer, instruerer han sine engler å ta notater i en gigantisk notatbok.
"Armstrong, Beth, sønn. Patron Saint Matthew. "
"Forrest, Marjorie, datter. Patron Saint Cecilia ».
"Rutledge, Carrie, tvillinger. Patron Saint Gerard. Han er vant til blasfemi. "
Til slutt sier han et navn til en engel og smiler, "Gi henne et barn med diabetes." Engelen er nysgjerrig. "Hvorfor henne Gud? Hun er så lykkelig. "
"Akkurat", smiler Gud. "Kan jeg gi et barn med diabetes til en mor som ikke vet hva lykke er? Det ville være grusomt. "
"Men har hun tålmodighet?" Spør engelen.
"Jeg vil ikke at hun skal ha for mye tålmodighet, ellers vil hun drukne i et hav av selvmedlidenhet og fortvilelse. Når sjokket og harmen slites av, vil hun takle det. Jeg så henne i dag. Hun har den følelsen av selvtillit og selvstendighet som er så sjelden og så nødvendig i en mor. Du skjønner, at barnet jeg gir henne har sin egen verden. Hun må hjelpe det å leve i sin verden med sin diagnose og det kommer ikke til å bli lett. "
"Men Herre, jeg tror ikke hun selv tror på deg."
Gud smiler. "Uansett. Jeg kan fikse det. Dette er perfekt. Hun har akkurat nok egoisme. "
Engelen gispet. "Egoisme? Er det en dyd? "
Gud nikker. "Hvis hun ikke kan skille seg fra barnet av og til, vil hun aldri overleve. Ja, her er en kvinne som jeg vil velsigne med et barn med diabetes "
"Hun er ikke klar over det ennå, men hun vil bli misunt. Jeg vil la henne se ting klart - jeg ser ... uvitenhet, grusomhet, fordommer ... og lære henne å heve seg over dem. Hun vil aldri være alene. Jeg vil være ved hennes side hvert minutt av hver dag av livet hennes fordi hun gjør mitt arbeid like sikkert som om hun er her ved min side. "
"Og hvilken skytshelgen skal hun få?" Spør engelen. Gud smiler. "Et speil vil være nok."
~ Av Erma Bombeck
mandag 4. juni 2012
Enda en måned hjemme med gullet....
Ja, vet ikke om andre har vært hjemme med pleiepenger så lenge som mæ.....men æ vet at hadde det blitt organisert opplæring til barnehagen tidligere så hadde æ vært i jobb. I alle fall i redusert jobb.
Føler at æ har mista noe av livet mitt........... æ klare ikke nåt lenger, og kan ikke jobbe, kan ikke reise, kan ikke være med på frivillig arbeide i den grad æ gjorde før. Føler mæ mer som en byrde nu - fordi æ ikke har overskudd til noe anna. Men ungen min e viktigst - æ kan ikke gå rundt å ha dårlig samvittighet - æ har ikke bedt om at ho skulle få diabetes.
At det va så mye arbeid med diabates tror æ ingen vet før man faktisk har den i hus! Æ har gått sykepleien og har lært anatomi og fysiologi, og kan injeksjons teknikk og andre prosedyrer - uten problem. Kan om senkomplikasjoner, og vet viktigheten med god ernæring. Vet også symptomer på høyt og lavt blodsukker og tiltak som skal gjøres i forbindelse med det. MEN det som va nytt for mæ, va at det ikke e noe som stemmer egentlig....fordi blodsukkeret svinger som det sjøl vil. At man må jobbe SÅ hardt og må være så mye våken på natt for å passe på at ungen har det bra, at det e så VONDT å vekke ungen for å gi ho mat fordi man ønsker ho skulle få sove som alle andre på natta....At man e konstant trøtt og at man egentlig gir blaffen i sæ sjøl etterhvert... At man må regne ut karbohydrater til måltider før en gir insulin....at det e noe som kalles spenningsblodsukker, rekyleffekten osv....Ja det finns til og med hunder " dia alert dog" som kan lukte høyt og lavt blodsukker, korsn som helst hund kan læres opp til det....og at det finne utallige hjelpemidler der ute for å gjøre hverdagen enklere for en diabetiker. Masse nye blodsukker apparater, insulinpumpe med tilleggsutstyr osv.... Ja, det e mye å lære og alt kan man ikke ha i hodet.
Æ e heldigvis superinteressert i å lære mest mulig - og følge med. Æ vil jo at ungen min skal få det beste, og få et liv der diabetes ikke har hovedfokus - at den egentlig bare e der i bakgrunnen, og at ho tross alt, har et strålanes fint liv..
Det e en 24 timers jobb, det kan æ love dåkker! Tar ikke helgefri, ei heller ferie...det e hele tia nye utfordringer....så om æ ikke e på jobben 7,5 timer per dag, så jobber æ faktisk 24/7 her hjemme!!!
Føler at æ har mista noe av livet mitt........... æ klare ikke nåt lenger, og kan ikke jobbe, kan ikke reise, kan ikke være med på frivillig arbeide i den grad æ gjorde før. Føler mæ mer som en byrde nu - fordi æ ikke har overskudd til noe anna. Men ungen min e viktigst - æ kan ikke gå rundt å ha dårlig samvittighet - æ har ikke bedt om at ho skulle få diabetes.
At det va så mye arbeid med diabates tror æ ingen vet før man faktisk har den i hus! Æ har gått sykepleien og har lært anatomi og fysiologi, og kan injeksjons teknikk og andre prosedyrer - uten problem. Kan om senkomplikasjoner, og vet viktigheten med god ernæring. Vet også symptomer på høyt og lavt blodsukker og tiltak som skal gjøres i forbindelse med det. MEN det som va nytt for mæ, va at det ikke e noe som stemmer egentlig....fordi blodsukkeret svinger som det sjøl vil. At man må jobbe SÅ hardt og må være så mye våken på natt for å passe på at ungen har det bra, at det e så VONDT å vekke ungen for å gi ho mat fordi man ønsker ho skulle få sove som alle andre på natta....At man e konstant trøtt og at man egentlig gir blaffen i sæ sjøl etterhvert... At man må regne ut karbohydrater til måltider før en gir insulin....at det e noe som kalles spenningsblodsukker, rekyleffekten osv....Ja det finns til og med hunder " dia alert dog" som kan lukte høyt og lavt blodsukker, korsn som helst hund kan læres opp til det....og at det finne utallige hjelpemidler der ute for å gjøre hverdagen enklere for en diabetiker. Masse nye blodsukker apparater, insulinpumpe med tilleggsutstyr osv.... Ja, det e mye å lære og alt kan man ikke ha i hodet.
Æ e heldigvis superinteressert i å lære mest mulig - og følge med. Æ vil jo at ungen min skal få det beste, og få et liv der diabetes ikke har hovedfokus - at den egentlig bare e der i bakgrunnen, og at ho tross alt, har et strålanes fint liv..
Det e en 24 timers jobb, det kan æ love dåkker! Tar ikke helgefri, ei heller ferie...det e hele tia nye utfordringer....så om æ ikke e på jobben 7,5 timer per dag, så jobber æ faktisk 24/7 her hjemme!!!
2 måneder med diabetes i hus
Livet vårt har definitivt endra sæ og blitt påvirka av diagnosen. Det e diabetes som har fokus, vi tenke på den hele døgnet - og jobber for å få det så stabilt som det går an. Mange nedtura---når blodsukkeret e lavt, enda vi mener det ikke henger på greip at det blir sånn :( Og nån gang sprett det opp og blir høyt, som regel e det en logisk forklaring på de målingan til nu.
Vi e opptatt av klokkeslett, målinger, grafer, blodsukkerverdier, karbohydrater, måltider.....
Vi må også følge med at vi har utstyr nok - og huske å levere resept på apoteket når det begynn å bli fritt - og utstyret brukes fort opp!
Vi må alltid huske å ha følingmat i hus, og da må vi ha en del forskjellig å velge i, da Celine må ha litt valgmuligheter når ho treng noe å spise på natta.
Vi må huske å ta med nok utstyr og glukagon sprøyta når vi drar på langtur. Vi har hatt noen glemme episoder - og det ekke artig å oppdage at vi har for lite utstyr så vi ikke får målt blodsukker når vi e langt hjemmefra. Og enda verre, glemme glukagon sprøyta! grøss...
Vi må huske å gi Levemir morgen og kveld til fast klokkeslett. Det e jo ikke alltid lett kan æ love, greit å huske klokkeslett når man e på jobb, men det å huske det når man e på besøk osv...ja det passer ikke alltid, og klokka går uten at man tenke på det. Men vi e vel stortsett ganske flinke :)
Vi må passe på frøkna hver natt, fordi ho får så lavt blodsukker hele døgnet - og blodsukkeret synker fort i løpet av noen få timer. Celine sover sæ gjennom det. Og e stortsett opplagt og klar for dagen kl 07.30 selv om mamma har vært våken masse på natta og passa på ho. Sånn e det bare....
Celine har fått diagnosen og det e ho som må leve med den resten av livet....Men det påvirker hele familien. Likavel e det ho som må stikkes x antall ganger i fingran for å måle, det e ho som må prøve å spise noenlunde riktig for å få jevn blodsukkerstigning, ho kan ikke bare skeie ut med masse godterier som andre...Ho e så flink den jenta våres,, spør om ho kan være så snill å få en liten pastill, og spør også "må æ ta insulin hvis æ skal spise det her" når det e noe ho har lyst på, eller andre har tilbudt ho. Ho forstår så masse om sykdommen allerede. Men ka gjør det med den lille kroppen? Det å ha lavt blodsukker stadig vekk....eller det at blodsukkeret svinger fra lavt til høyt også til lavt igjen...Det e det ho som kjenne på kroppen og ikke vi! Og ho klage nu ikke.
Men det å få en kronisk sykdom gjør vel at du føler du får mye fokus, og det gjør nok noe med en liten unge. Ho har forandra sæ. Merker jo at vi gjør litt mer for ho, og at ho utnytter det litt. Likevel ho e så snill en engel, og takler sykdommen så godt enda, vi har liksom ikke de store "krigan" for å få måle eller gi ho insulin - og det e æ veldig glad for!
Håper bare ho en dag kan si at ho "engang hadde diabetes" og at dem faktisk fann en kur for den sykdommen!!! Derfor læse æ på det som e av forskning, og æ har et ørlite håp om at det en dag faktisk går ann at ho kan leve som oss andre uten å passe på hele døgnet......Ja det e mitt største håp!!!!
Vi e opptatt av klokkeslett, målinger, grafer, blodsukkerverdier, karbohydrater, måltider.....
Vi må også følge med at vi har utstyr nok - og huske å levere resept på apoteket når det begynn å bli fritt - og utstyret brukes fort opp!
Vi må alltid huske å ha følingmat i hus, og da må vi ha en del forskjellig å velge i, da Celine må ha litt valgmuligheter når ho treng noe å spise på natta.
Vi må huske å ta med nok utstyr og glukagon sprøyta når vi drar på langtur. Vi har hatt noen glemme episoder - og det ekke artig å oppdage at vi har for lite utstyr så vi ikke får målt blodsukker når vi e langt hjemmefra. Og enda verre, glemme glukagon sprøyta! grøss...
Vi må huske å gi Levemir morgen og kveld til fast klokkeslett. Det e jo ikke alltid lett kan æ love, greit å huske klokkeslett når man e på jobb, men det å huske det når man e på besøk osv...ja det passer ikke alltid, og klokka går uten at man tenke på det. Men vi e vel stortsett ganske flinke :)
Vi må passe på frøkna hver natt, fordi ho får så lavt blodsukker hele døgnet - og blodsukkeret synker fort i løpet av noen få timer. Celine sover sæ gjennom det. Og e stortsett opplagt og klar for dagen kl 07.30 selv om mamma har vært våken masse på natta og passa på ho. Sånn e det bare....
Celine har fått diagnosen og det e ho som må leve med den resten av livet....Men det påvirker hele familien. Likavel e det ho som må stikkes x antall ganger i fingran for å måle, det e ho som må prøve å spise noenlunde riktig for å få jevn blodsukkerstigning, ho kan ikke bare skeie ut med masse godterier som andre...Ho e så flink den jenta våres,, spør om ho kan være så snill å få en liten pastill, og spør også "må æ ta insulin hvis æ skal spise det her" når det e noe ho har lyst på, eller andre har tilbudt ho. Ho forstår så masse om sykdommen allerede. Men ka gjør det med den lille kroppen? Det å ha lavt blodsukker stadig vekk....eller det at blodsukkeret svinger fra lavt til høyt også til lavt igjen...Det e det ho som kjenne på kroppen og ikke vi! Og ho klage nu ikke.
Men det å få en kronisk sykdom gjør vel at du føler du får mye fokus, og det gjør nok noe med en liten unge. Ho har forandra sæ. Merker jo at vi gjør litt mer for ho, og at ho utnytter det litt. Likevel ho e så snill en engel, og takler sykdommen så godt enda, vi har liksom ikke de store "krigan" for å få måle eller gi ho insulin - og det e æ veldig glad for!
Håper bare ho en dag kan si at ho "engang hadde diabetes" og at dem faktisk fann en kur for den sykdommen!!! Derfor læse æ på det som e av forskning, og æ har et ørlite håp om at det en dag faktisk går ann at ho kan leve som oss andre uten å passe på hele døgnet......Ja det e mitt største håp!!!!
Abonner på:
Innlegg (Atom)