mandag 23. april 2012

3.april 2012 Dagen som vi aldri glemmer!

Lillegullet har jo rast ned i vekt. Ho har vært svært tørst og hatt hyppige toalettbesøk den siste tida, men har i tillegg spist som en hest! Tydelig underernært, bare skinn og bein, med den typiske ballongmagen. Ho har ikke vært slapp og trøtt, ikke hatt aceton ånde....men har vært ille plagd med smerter i beina. Vi har massert og massert men har overhodet ikke kobla det til diabetes. Selv om det virka å være merkelige voksesmerter tenkte vi, som kom så brått og til alle døgnets tider.
Pga. supersult, og underernæring tenkte vi tanken på cøliaki. Celine har vært på gluten og laktosefri kost i par år av sitt liv. Begynte gradvis å spise vanlig kost igjen etter legens anbefaling. Og det gikk bra, har vært en frisk og fornøyd frøken til ho i år begynte å tape sæ i vekt. Og joda, vi tenkte selvfølgelig også på diabetes da symptoman va så tydelige.
Etter mye om og men - endelig krangla oss inn til legetilsyn. Og la det være sagt - ta ikke nei for et nei når dåkker e oppriktibekymra for ungen dåkkers!
Æ va på jobb da pappan til Celine ringte at æ måtte komme fort. Ambulanseflyet va på tur og Celine har diabetes!!!
Celine og æ reiste avgårde til Hammerfest på barneavdelinga. Blodsukkker så høyt at det ikke sto anna enn  "high" på apparatan. Rett på insulin. Ingen protester fra frøkna - og ikke et "au" engang når dem sku stikke i finger eller mage. Mamma så stolt over lillegull og sykepleiera  og leger så imponert over ei så lita tøff jente!
Utpå dagen endelig et tall på blodsukkerapparatet, 22,3. Høyt men dog et tall! Og blodsukkeret på vei ned.
Pappa må også komme for å få opplæring. Det blir 1,5 uke på sykehus, over hele påska. Mens alle de andre kosa sæ i nydelig påskevær i Øst  Finnmark, så va vi på sykehus i Vest Finnmark og det gjorde egentllig ikke så mye at det va dårlig vær der....
Celine trivdes der, egen førskolelærer som tok sæ av ho på det flotte lekerommet. Ho va jo litt heldig da ho va alene pasient og fikk masse oppmerksomhet :)
 Vekta gikk opp til 17,2 - altså to kg på den korte tida. Det va fasineranes å se ho spise mat på sykehuset. Ho va riktignok god å spise før ho ble innlagt men nu fikk ho nye vaner. Hjemme va ho glad i yoghurt og nudler blant annet. Nu gikk ho over til tre brødskiver med kaviar og salami. Ho sugde kaviartuban tom, samla sammen smuler og pakka dem inn i salamipølsa for å få med sæ alt. Og Fun saft hadde ho drukket også hjemme og det va godt at ho kunne drikke ubegrensa med det!
Vi hadde et fint opphold på sykehuset og fikk god informasjon både hos ernæringsfysiolog og barneleger. Reiste hjem etter 1,5 uke til et nytt liv og nye rutiner....

6 kommentarer:

  1. Hei! Jeg kjenner meg igjen. I påsken for 8 år siden ble min da 7 år gamle jente innlagt på Hammerfest med samme diagnose. Hun er nå 15 år og vant med sin diabetes. Ta gjerne kontakt med oss. Jeg heter Hilde og datteren vår Yngvil. Vi bor i Bergstien 13 i Vadsø. Epost: hilde.m.lorentzen@gmail.com. :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Hilde. Vil gjerne ha kontakt - jeg sender deg mail. Selv om en har grunnleggende kjenskap til det her, så e det likavel fint å kunne få råd og tips hos noen som har gjort sine erfaringer. Æ har på ingen måte tro på at alt vil gå på skinner og man treng å ha kontakt med andre i samme båt :)

      Slett
  2. Hei i Vadsø!

    Kanskje finner du noen kjente tanker eller nye tips i bloggen min.

    Gode tanker til dere.

    Hilsen Tove i Tromsø.

    SvarSlett
  3. Hei Tove

    Har lest masse i bloggen din - kjenne oss veldig godt igjen :) Så bra at noen deler sine tanker og erfaringer :) Det e til utrolig stor hjelp å se at man ikke e helt "på bærtur" - selv om man kanskje e litt det til tider å :) :)

    Siv

    SvarSlett
  4. Klikket meg tilfeldigvis inn på bloggen din.
    Har en gutt på 4 år som fikk diabetes i påska i år. Vi ble innlagt på St. Olav i 2 uker. Etter 1 uke bestemte vi oss for å satse på insulinpumpe. Har ikke angret på det, selv om det ble endel prøving og feiling i starten. Nå fungerer det fint. Sjelden vi må måle blodsukker på natt. Men nå skal jeg lese resten av bloggen :-)

    SvarSlett
  5. Ja det e en stor overgang å spise og gjøre ka du vil uten å tenke over det konstant. Det e mye tankevirksomhet rundt den her diagnosen. Men vi e gla vi ikke satt pumpe så raskt, rett og slett fordi vi fikk vite i sommer fra dialegen at ho muligens ikke har dia type 1 men mody 2. Vi va med i et forskningsprosjekt og noe blodprøver ble sendt til Oslo. I den forbindelse fant dem visst ut at ho kan ha Mody. Nu har vi ikke hørt noe mer, og æ må si vi har levd i et vakuum siden. Ene dagen tror man at ho har dia type 1, andre dager e blodsukkeret helt uforståelig,og en tenker at neeei det må vel kanskje være mody...ikke godt å si. Onsdag skal vi til kontroll, blitt innkalt men ikke til dialegen? Bare det forundre jo oss... Så vi e spente!! Da vil æ blogge igjen når æ vet no mer . har vært litt off diabetes tanker en stund i bloggsammenheng :) Håpe det går bra med gutten dåkkers!

    SvarSlett