Litt informasjon om Mody 2

MODY – arv betyr merI tillegg til type 1- og type 2-diabetes e det andre diabetesformer kor gener spiller en langt større og avgjørende rolle. De viktigste av dem kalles MODY (maturity onset diabetes of the young). Sykdommen debuterer ofte før fylte 25 år og, som det fullstendige navnet sier, minner den oftest om type 2-diabetes i sin presentasjonsform. Dette e sykdommer som i det vesentlige forårsakes av at man arver et defekt gen av enten sin mor eller far. De er såkalt dominant arvelige.
Pasienter med MODY vil nesten alltid ha en far eller mor med diabetes. Grunnen til at det ikke alltid er tilfelle, er at ikke alle med mutasjoner i disse genene får sykdommen. Dette kjenner vi ikke grunnen til. Hvor hyppig MODY er i Norge er usikkert, men det er vanlig å anta at totalt ca. 2-5 % av personer med diabetes i Norge faller i denne kategorien. Informasjon henta fra diabetesforbundet sin nettside.

Måtte faktisk inn på en svensk nettside for å finne utfyllanes informasjon om Mody. Og de fleste klarer jo å lese svensk så æ tar mæ ikke bryderiet med å oversette. :)

MODY - et eneste gen er feil


MODY (Maturity Onset Diabetes in Young) är ett samlingsnamn för flera former av ärftlig diabetes. Hittills är sex olika MODY-typer upptäckta och det gemensamma för dem är att den genetiska orsaken till sjukdomen är känd.
Alla former av diabetes har ärftliga inslag men vid till exempel typ 1 och typ 2 diabetes är det flera gener i kombination med faktorer i miljön som ligger bakom. Vid MODY sitter felet i en enda gen.

Hälften av barnen insjuknar


MODY är den starkast ärftliga diabetessjukdomen vilket innebär att den förekommer i flera generationer i samma familj. Ett barn till en förälder med MODY har 50 procents risk att drabbas. Slumpen avgör vilka barn som ska och vilka som inte ska ärva genkombinationen. Det är inte heller ovanligt att det samtidigt finns andra diabetesformer i familjen.

Liknar typ 2 diabetes


I regel debuterar MODY före 25-årsålder och sjukdomarna kan bäst beskrivas som en form av typ 2 diabetes hos unga.
Ett gemensamt drag för MODY-formerna är det är bristen på insulin som gör att blodsockerhalten blir för hög. Däremot har patienterna inte någon uttalad insulinresistens, vilket är vanligt vid typ 2 diabetes. MODY karaktäriseras tvärtom av hög insulinkänslighet vilket ökar risken för alltför djupa blodsockerfall när patienterna behandlas med insulin eller tabletter som driver på insulinproduktionen.

Risk för felaktig diagnos


Inte heller andra typiska störningar i ämnesomsättningen, till exempel övervikt, blodfettsrubbningar eller högt blodtryck, hör till bilden. Komplikationer från de stora blodkärlen i form av hjärt- och kärlsjukdomar är sällsynta
Eftersom de flesta MODY-patienter är unga och normalviktiga är det inte ovanligt att de får diagnosen typ 1 diabetes. Vid MODY finns det inga antikroppar mot de insulinproducerande cellerna, det är alltså inte, som vid typ 1 diabetes eller LADA, en autoimmun sjukdom.

Avgörande skillnader


Trots likheterna mellan de olika MODY-formerna, exempelvis insulinbristen, har de också viktiga särdrag beroende på vilken genmutation som ligger bakom.
MODY 1 och MODY 3, den i Sverige vanligaste formen med nästan hälften av alla MODY-patienter, kräver behandling, ofta med insulininjektioner. Ganska måttliga förhöjningar av blodsockerhalten leder till en ökad risk för diabeteskomplikationer i form av ögon- och njurskador.
MODY 2 däremot är lindrig och komplikationer är sällsynta. Sjukdomen kräver ingen behandling.

Försvagad signal


Genmutationen som orsakar MODY 2 upptäcktes för 30 år sedan. Genen reglerar transporten av glukos från blodet in i de insulinproducerande betacellerna. Detta är en signal till betacellerna att frisätta insulin ut till blodet. Vid MODY 2 är signalen försvagad vilket gör att för liten mängd insulin frisätts och blodsockret stiger över normala nivåer.
MODY 4, 5 och 6 är ovanliga. Dessutom finns det förmodligen fortfarande okända MODY-former då ungefär 20 procent av patienterna inte har någon av de kända genmutationerna.

Nya kunskaper


Forskningen om MODY har lett till viktiga insikter i hur olika gener deltar i regleringen av kroppens socker- och energibalans. Dessa kunskaper bidrar till en bättre förståelse av mekanismerna bakom också andra diabetesformer.
Högst fem procent av alla diabetes tillhör någon av de olika MODY-formerna.
Text: Tord Ajanki
http://diabetesportalen.se/foerdjupning/diabetes-olika-sjukdomar-med-likheter-och-saerdrag/mody-en-enda-gen-felar/

Kjenner igjen sånn ho Celine har hatt det. Og det kan tenkes at det faktisk e Mody 2 ho har. Vi venter i spenning på time til videre prøver. Inntil videre e vi litt i "har ikke unge med diabetes type 1 - modus".

Celine fikk oppstart i barnehagen idag :)

Rolig start, da pappa ikke skulle begynne på jobb før kl 14. Barnehagen hadde ringt par ganger til han pappa :) Syns dem e veldig flinke rett og slett!

Ene gangen hadde ho blodsukker på 2.6 og da fikk ho både litt søtt og brødskiver. Andre gangen syns dem blodsukkeret va altfor høyt, 11,7 - to timer etter en saftis, en banan og ei brødskive. Dem ble beroliga med at det va helt ok, to timer etter mat ligg blodsukkeret såpass.

Celine va veldig fornøyd med dagen :) Og ho mor va veldig fornøyd med oppstart på jobb igjen - så håpe vi at vi får god nattesøvn framover også, så blir alt bare godt!

MODY??

Telefon fra legen i diateamet i Hammerfest i går kveld. Et lite håp......Æ får det ikke ut av tankan mine, æ håper sånn og ønsker så inderlig inni hjertet mitt..........

Det ho sa va - ja, grunnen til at æ ringer e at vi tok noen ekstra blodprøver da ho fikk diagnosen. Vi takka ja til å være med i det nasjonale forskningsprosjektet som blant anna skal prøve å avdekke om de ulike diabetes typan. Det ville ikke ha så stor betydning for Celine framover, bortsett fra de blodprøvan ho tok første gangen på sykehuset. Etterhvert ville det blitt blodprøver på årskontrollan.

Men det kan ha en stor betydning for ho Celine. Legen sa at blodprøvan kan tyde på at ho ikke har diabetes type 1, men Mody2!!!! Æ klare ikke la være å tenke på det, selv om det ikke e 100% sikkert før vi har fått tatt enda noen flere prøver....men håpet e sådd - og det vil selvfølgelig gjøre en himmelvid forskjell for Celine om det e tilfelle.

Måtte jo inn å lese om Mody da æ såvidt har hørt om det, men ikke vet særlig mye.

Vente på innkalling til Kirkenes sykehus nu da, hvær dag. Inntil videre uten hurtigvirkende fortsatt, stortsett, blir blodsukkeret høyt så får ho fortsatt novo rapid, men det e sjelden - kan gå daga mellom hver gang det behovet melder sæ. Langtidsvirkende e også redusert, får 4 i.e om morran og 1 i.e om kvelden. Og blodsukkeret e fortsatt mye lavt.

Spennanes tider :)

ÅÅÅh...HØYT blodsukker....!

Det skal ikke være lett, nei :( Det va jo en voldsom opptur igår når opplæringa i barnehagen va i boks. Så har ho lagt på 15 og over fra igår kveld - i natt, og våkna i morres på 15,3. Har gitt ho novo rapid flere ganger, men det går liksom ikke ned....

Vi skulle i barnehagen på grilling idag. For det første ble det litt stress for å nå og komme oss avgårde til timen hos legen. Så va det til barnehagen. Målte ho der, og da va blodsukkeret 17,1. Tenkte det kunne være fordi ho har gleda sæ sånn og fordi vi hadde stressa en del. .Men det går ikke ned, og æ vet liksom ikke ka æ skal tørre å gi ho av hurtigvirkende insulin plutselig....Fra ingenting til ka???  Må bare legge til at ho ikke har spist unormalt mye og heller ikke noe søtt . Det e bare uforståelig.... Kanskje ho bynn å bli syk? Klagde på ondt i halsen en stund, men det gikk over etter litt.
Ikke kan man merke no unormalt på ho heller når ho e høyt, ikke voldsom tørste, ikke spring ho på do, og e aktiv og ganske som vanlig.

Man blir rett og slett gal i hodet av å tenke på den her hersens diabetesen - blodsukker sånn, analysere og gruble over koffor - har ho spist noe nytt? Har ho feber? Osv osv.... Kan det være insulin som e gammel? Tror æ må bytte ut de vi har, men mener jo at dem ikke har vært over en måned i bruk. Tenker æ prøver å bytte, dersom det ikke går ned i løpet av ettermiddagen/kvelden. Katti kan ho ligge å vake på rundt 6-7 og bare ha det greit liksom??? Nei, så enkelt skal det nok ikke være- Det e bare utrolig kor sliten man blir av å huske målinger, notere ned verdier, klokkeslett, ka ho spiser....osv...huske å levere resepter, huske, huske, huske, og for all del ikke glemme!! Sukk!

Celine va fornøyd etter å ha vært i barnehagen :) Ungan der ble så glade for å se ho, dem kom bort en etter en og spurte om ho ville leke. Ho va sjenert og ville sitte på fanget, æ måtte bli med ho rundt og se og være med ho...men etter en halvtimes tid va ho varm i trøya  og satt sæ ned og lekte med vennan sine. Så artig å se - ho treng jo barnehagen, og være med andre unga...ikke bare hjemme å styre alene med mamma`n sin - selv om det kan være greit av og til.

Blodsukkeret va høyt i tre dager, va sikker på at nu hadde bukspyttkjertelen sagt takk for sæ. Litt sørgmodig tanke dèt da....Vi har jo vært nødt å gi ho hurtigvirkende insulin de dagan. Men altså etter de høye dagan, e det tilbake til "unormalen" igjen, eller ka æ skal kalle det....hehe! Det ligge en del lavt. Men også en del midt på treet, altså rundt 7 og under 10 - noe som e strålanes, uten hurtigvirkende insulin. Ho spise annenhver time, banan, pære, is, spagetti, brød, yoghurt....og vi har målt rimelig ofte for å følge med ka som skjer - og verdiane e bare gullegode :)

Barnehagen en tur i morra, ho nekter og vil IKKE bynn...men vi MÅ jo - både vi og ho har godt av å starte på hverdagen igjen. Så skal få være der litt, kanskje æ blir der med ho - må også få levert en haug med utstyr og medisiner til barnehagen, og få ordna klart skjema til registreringer og informasjon om Celine sin diabetes. I tillegg har nok barnehagen noen skjemaer vi må skrive under på. Æ e spent, og tenker med litt skrekkblanda fryd på å starte på han igjen. Håper det går knirkefritt!!!

Opplæring i barnehagen og hjemmetilværelsen

Det e virkelig koselig å møte noen som VET ka det vil si å ha en unge med diabetes :) Møtte mammaen til ei som har hatt diabetes i åtte år - og man bare skjønner hverandre og har noe til felles!

Vi har vært på opplæring i barnehagen i ettermiddag sammen med helsesøster. Ho hadde forberedt sæ virkelig godt, og vi følte det va veldig bra. Det som imponerte oss mest va allikavel at det va 10 stk av personalet samt leder som deltok, og alle va superivrige å lære - og satte sprøyter på hverandre så det bare sang etter! Det va veldig lurt at vi hadde ho Celine med, ho fikk se at dem lærte og fikk prata med dem og det va nok et lite steg på veien til oppstart i barnehagen igjen!!!

Æ hadde prøvd å forberede mæ. Har prøvd mæ på å skrive en brosjyre med informasjon til barnehagen. Den ville leder ha, og sku "blåse det opp" og henge det opp på hver avdeling. I tillegg skulle dem ordne en sikker plass til medisin og utstyr, og kjøpe inn en veske som Celine kan ha med sæ på tur :) Dem va også intressert i å få en oversikt over matvarer og lære sæ karbohydrattelling med mer.....Æ e bare så IMPONERT! Og tenker at ungen vårs vil få det trygt og godt i barnehagen når vi bare har fått på plass alt det praktiske.

Va innom apoteket idag - leverte inn en haug med resepter, så barnehagen får inn akkurat det samme utstyret som oss. Kjøpte også par pakker med druesukker og glucogel som kan smøres i munnen på slimhinnan dersom svært lavt blodsukker.

Det her va noe vi hadde fokus på, da Celine har lavt blodsukker ofte her  hjemme, så vil det vel også være sånn i barnehagehverdagen - der det e litt mer aktivitet.
Det å sette glucagon sprøyte fikk personalet informasjon om. Det treng ikke bli aktuelt, noe vi alle håper, men det e godt å vite at dem vet ka som skal gjøres hvis det skulle skje.

• Hvis en insulinbruker raskt får nedsatt bevissthet eller mister bevisstheten, må dette tolkes som en alvorlig hypoglykemi (sterk føling), inntil raske karbohydrater har vist seg ikke å ha noen effekt, eller en måling av blodsukkeret avkrefter mistanken.
• Er det ikke mulig å tilføre druesukker eller noe annet søtt gjennom munnen, pga. bevisstløshet eller sterk motstand, kan pårørende eller helsepersonell sette 1 mg Glucagon i underhudsfettet (subkutant), som ved en vanlig insulininjeksjon. Blodsukkeret vil da stige med 2,5–3,5 mmol/l. Glucagon kan gi kvalme og oppkast, og derfor er det ekstra viktig å legge personen i sideleie. Det er også viktig å være klar over at den blodsukkerstigende effekten av Glucagon er kortvarig, og at følingen kan komme raskt tilbake.
• Våkner ikke personen opp, må lege/ helsepersonell kontaktes raskt med tanke på injeksjon av glukose intravenøst.
• Gi noe karbohydratholdig å spise når personen våkner. Men ikke gi for mye – mange er kvalme etter å ha fått Glucagon.
• Sykehusinnleggelse er oftest ikke nødvendig for en person med insulinbehandlet diabetes som klarner raskt opp etter tilførsel av karbohydrater eller bruk av Glucagonsprøyte.

Oppsummering: Ved alvorlig føling, gi raskt noe sukkerholdig å drikke eller spise. Ved bevisstløshet kan Glucagonsprøyte settes under huden. Kontakt lege/helsepersonell dersom personen ikke våkner opp raskt.
Smøres på innsiden av kinnan for rask oppsuging via slimhinnan. Massere utenpå kinnan for å øke absorpsjonen.Til den nette sum av kroner 180,- for tre tuber.

 Behandling av hypoglykemi hos barn

Mål blodglukose ved mistanke om hypoglykemi.

Behandling

• ved lette følingssymptomer, gi ett glass (1-2 dl) sukkerholdig drikke (saft, juice, melk) og en skive brød (eller planlagt måltid)
• ved moderate symptomer, gi 10-20 g glukose som tabletter/gel, sukkerbiter, søt saft; deretter en skive brød eller lignende
• ved alvorlige symptomer utenfor sykehus hvor barnet ikke kan samarbeide/drikke: Hypostop (dextrosegel på tube, inneholder 9,2 g dextrose per tube og fås kjøpt på apotek) eller honning/sirup kan med forsiktighet legges i munnhulen bak kinnene. Foreldrene kan injisere Glukagon 0,5-1 mg subkutant eller intramuskulært (0,25-0,5 mg hvis barnet er under 10 år) og tilkalle lege/ambulanse hvis man ikke ser en umiddelbar effekt. Glukagon kan gi kvalme og oppkast.

Glucagon sprøyta e klar til bruk. Oppbevares i kjøleskap, og har en holdbarhetstid på 3 måneder. Den kan settes både subkutant og intramuskulært. 

En grei bruksanvisning inni lokket:)

Hetta knipses av.

Væske has inni hetteglasset for å løse opp pulveret.

Man må huske å banke ut luftbobler, og så trekke opp medikamentet i sprøyta. Settes subkutant eller intramuskulært. Tenker låret e rimelig greit å bruke uten å dalle for mye.

Det som e viktig uansett om man anvender glucagon sprøyte eller glucogel/hypostop - e å gi ungen mat rett etter for å forhindre nytt fall i blodsukkeret. Det står noe om dosering også, at et barn ikke skal ha mer enn halv dose av det som e klargjort, også kan man gi den andre halve dosen litt senere. Det her for å forhindre for høyt blodsukker igjen...Jaja, tenker at man bare kjører i ungen det man har dersom man har det travelt - i en sånn situasjon vet man jo ikke korsn man tenker....

Har lånt de siste bildan fra en blogger som heter Sukkerungen - og håpe det e greit. Det va flott med en detaljert beskrivelse.

Idag morres kom Celine i stua sjøl kl 07.30. Det e lenge sia ho sjøl har kommet gåanes så tidlig. Ho frøys masse, og va irritabel og sint. Fikk målt blodsukkeret og det va 2.9. Fikk en mandarin men fortsatte å kjefte og smelle. Ho e jo sjelden sint og irritert så æ skjønte jo at det her ikke stemte. I tillegg klagde ho på at det va sååå kaldt og ho måtte få dyna. Æ prøvde å lirke og lure for å få ho til å spise noe mat. Ho ville ikke ha noe av det pålegget vi hadde. Ho som vanligvis e ganske så enspora og holder sæ til kaviar. Nei idag SKULLE ho ha brunost. Helt desperat, dersom ikke brunost- ingenting.... Og mor småstressa fordi de to skoleungan skulle avgårde på telttur hver sin vei og æ ikke kunne forlate ho hjemme når æ sku kjøre søstra til et stykke utafor byen og levne Celine her med broren i en sånn tilstand. Fikk ringt til bestefar som heldigvis hadde brunost, og kom susanes avgårde hit tidlig på morran :) :) Ungen fikk brunost på skiva og ble fornøyd av det :) 

Noen timer senere nevnte æ ett eller annet om at bestefar va her i morres, og ho huska ikke en skit av det!!! Ikke at ho hadde fått brunost heller! Æ må si æ e ganske sjokkert og skremt over at ho egentlig fungerer såpass greit, tilsynelatende, også får ho faktisk ikke med sæ det som skjer....Huff og huff!!

Imorra skal Celine og æ innom barnehagen på grillings. Vi får tatt en liten tur, da vi imorra har time hos legen. Skal hilse på fastlegen for første gang - og tenker å spørre angående å ta ny HbA1c. 

Individuell plan

Har vurdert frem og tilbake. Vet at det e et veldig godt verktøy og at det gir en god oversikt over det som e gjort. Samtidig tenker æ at vi  treng "hjelp" fra andre, en ansvarsgruppe/koordinator for å få på plass f.eks assistent i skolen til neste år. Ser jo kor mye TID æ bruke på å ringe overalt, og gi beskjeder hit og andre dit, spørre om ditt, og spørre om datt. Legan e jo ikke enkel å få tak i heller. Tenker at hvis det skal fortsette sånn, så kan æ jo ikke jobbe 100%. Men legen i diateamet og diasykepleier i Hammerfest vil vi uansett ha kontakt med sjøl. 


Men skal ikke ta sorgan på forskudd. For æ tror ikke Celine som har diabetes treng så mye aktivitet rundt planen sin, selv om det e mange ulike instanser ho vil ha jevnlig kontakt med. Æ håper og tror at når engang ho får starte opp i barnehagen igjen, så vil resten gå greit. Det e jo her det stoppe opp! 
De ho trenge større eller mindre oppfølging fra e per dags dato:
- Dialegen
- Diasykepleier
- Helsesøster
- Barnehage
- Skole neste år
- Evt. assistent/ekstra ressursperson i barnehage/skole
- Nav
- Tannlege
- Fastlege
For andre kan det være flere som må inn i bildet og det kan også endre sæ for Celine etterhvert.


Det som e positivt e at det første helsesøster spurte om va om vi ønska individuell plan :) Dem har fått inn et nytt program i journalsystemet på jobben, og kan derfor ikke loggføre noe før det spørsmålet e besvart og at vi har fått nødvendig info om IP. 


IP e flott dersom man ikke får hjelp. Foreldre som har en slitsom hverdag med et kronisk sykt barn og alt det medfører, må slite og krangle sæ til hjelp - og ting kan ta forferdelig lang tid. Det vet æ av den facebook gruppa æ e med i . De fleste har ikke hørt om IP, og noen sier dem ikke har fått det fordi dem må ha en "heavy" diagnose for å ha rett på IP i følge demmes kommuner. 

Informasjon om Individuell plan (fra helsedirektoratet sin side):

Individuell plan og koordinator

​Alle som har behov for langvarige og koordinerte tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og psykisk helsevernloven har rett til å få utarbeidet en individuell plan.​Helsedirektoratet har gitt ut «Veileder til forskrift om individuell plan 2010». Veilederen er et hjelpemiddel i arbeidet med individuell planlegging og gir nærmere utdyping av praksis. I forbindelse med nytt og revidert lovverk blir denne utgaven av veilederen revidert. Individuell plan er en rettighetAlle som har behov for langvarige og koordinerte tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og psykisk helsevernloven har rett til å få utarbeidet en individuell plan. 

 Individuell plan er brukerens plan. Det innebærer at tjenestemottakerens mål og ønsker skal være utgangspunktet for prosessen. Denne har rett til, og skal oppfordres til, å delta aktivt i å beskrive behov for tjenester, ønsker og mål som er viktig for vedkommende selv – i dag og i fremtiden.

 Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator er hjemlet i helselovgivningen og trer i kraft fra 1. januar 2012. Rett til individuell plan følger for øvrig også av NAV-loven fra 2006, lov om sosiale tjenester i NAV fra 2009 og barnevernloven. Nærmere informasjon under menypunktet Lovgrunnlag.  Individuell plan forutsetter samhandlingPlanen skal være et verktøy og en metode for samarbeid mellom tjenestemottaker og tjenesteapparatet, og mellom de ulike tjenesteyterne. Initiativet til å få laget en individuell plan kan komme fra brukeren selv eller pårørende, men hovedansvaret for å utarbeide individuelle planer ligger i tjenesteapparatet. 

Når en person har behov for langvarige og koordinerte tjenester fra både kommunen og spesialisthelsetjenesten, er det kommunen som har hovedansvaret for at det blir utarbeidet en individuell plan. Dette er tydeliggjort i ny og revidert lovgivning i samhandlingsreformen. Spesialisthelsetjenesten har imidlertid plikt til å medvirke. Kommunen skal tilby pasient/bruker en koordinator som skal sørge for nødvendig oppfølging, samordning og fremdrift i arbeidet med individuell plan.I spesialisthelsetjenesten skal det oppnevnes koordinator for pasienter med behov for komplekse eller langvarige og koordinerte tjenester, jfr § 2-5a. Denne erstatter tidligere pålegg om pasientansvarlig lege. Koordinator skal «sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient, sikre samordning av tjenestetilbudet i forbindelse med institusjonsoppholdet og overfor andre tjenesteytere samt sikre fremdrift i arbeidet med individuell plan». Det sies samtidig at denne bør være lege, men at annet helsepersonell kan være koordinator når det anses hensiktsmessig og forsvarlig.  

Formålet med Individuell plan:

• Individuell plan skal bidra til at tjenestemottakeren får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Det skal sikres at det til en hver tid er en tjenesteyter som har hovedansvaret for oppfølgingen av tjenestemottakeren.

• Tjenestemottakerens mål, ressurser og behov for tjenester skal avklares. Videre skal det foretas en vurdering og tiltak som kan bidra til å dekke tjenestemottakers bistandsbehov skal koordineres.

• Individuell plan skal styrke samhandlingen mellom tjenesteyter og tjenestemottaker og eventuelt pårørende, og etater innen et forvaltningsnivå eller på tvers av forvaltningsnivåene.

Søknad finnes på kommunens nettside. Den skal sendes til koordinerende enhet i kommunen som vil vurdere behovet og foreslå en koordinator. 

Koordinerende enhet`s  rolle som tilrettelegger for koordinering på individnivå er mer fremtredende. Dette forsterkes gjennom lovendringen i samhandlingsreformen som trådte i kraft 01.01.2012 om at kommunene skal ha hovedansvaret for at det blir utarbeidet individuell plan når en pasient/bruker trenger tjenester fra begge nivåer.

 

Nasjonal helse- og omsorgsplan sier at enhetene i kommunen skal

• sørge for at tjenester ses i sammenheng
• sikre kontinuitet i tjenesteytingen
• bidra til at tjenesteyterne samarbeider om planlegging og organisering av tilbudene
• tilrettelegge for brukermedvirkning

http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/individuell-plan-brosjyre/Publikasjoner/individuell-plan-brosjyre.pdf

Over ligger en link som forklarer kortfatta og greit om IP. 

Slutta med hurtigvirkende insulin!

Fordi ho Celine ligger lavt i blodsukker, både natt og dag så har legan bestemt at ho reduserer på Levemir morgen og kveld. I tillegg slutter ho å bruke Novo rapid framover. Dem tenker at ho har fått en kickstart på insulinproduksjonen og at ho derfor ikke har behov for hurtigvirkende nu. Vi starta opp med det her 5.juni.

Og målinger viser:
5.juni 2,8 - 8.8 -2,7 - 3,3 - 8.8
6. juni 2.1 - 3.3 -4,7 - 9,4 -4.2 -11.2 - 6,0
7. juni 2,1 - 2,6 - 6.9 - 5,2 -9,7 - 4,3 - 3.0
8. juni 3.0 - 3.2 - 3.1 - 11,2
9. juni 4,6 - 2,5 - 6,2 - 4,9
10.juni 2,5 - 3,3 - 11,2 - 9.8 - 7,0
11. juni 3.0 - 2,2 - 7.7

Det e  ikke alltid det blir huska å skrive ned alle målinger.Noen ligg vel kanskje på notater på telefonen også, blant annet natt målinger har æ ikke tatt med her. Akkurat nu e det jo viktig å følge litt med ho da, men vi ser jo at uansett ka ho spiser; is, pannekaker, frukt, kaker, lapskaus, pommes frites, pølser osv. så går ikke blodsukkeret så høyt.
MEN vi ser jo at det kan ha blitt "litt" bedre på dagtid og kveld. Fortsatt lav til morgen (07.30) og litt utpå formiddagen. Artig likevel å se 6-og 7 tallet på noen målinger :)

Det her kan jo endre sæ. Den her fasen med egenproduksjon kan jo stoppe etter noen dager, uker, måneder eller opptil et år har æ hørt. Og det e jo enklere å beregne insulinmengde når egenproduksjonen stopper helt opp. Stadig nye" faser" og nye ting å forholde sæ til. Men akkurat nu e vi ganske GLADE og NYTER at Celine kan spise det ho vil uten å tenke på beregning av karbohydrater og insulin først. Det e som å ha en unge uten diabetes igjen!! Måtte det vare :) :) E så mye mer avslappa nu, ikke så sliten, og det e veldig godt :)

Så vente vi på time til Kirkenes sykehus for å ta blodprøver for å sjekke angående kroppens egenproduksjon da. Blir spennanes!

Juniorpennan med insulin går ned til bare 0,5 i.e og det e for mye for Celine. Ho må da få i sæ 50 karbohydrater til et måltid til 0,5 og hvis en også beregner i forhold til aktivitet og at ho i utgangspunktet har lavt bls så e det jo for mye med også 0.5 i.e. Vel, vel....Insulinpumpe kan gå ned helt til 0,1 i.e. eller mindre så det må jo vurderes pumpe dersom det her fortsette.